Elisabeth Ivarsflaten, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, har fulgt nattens valgthriller på demokratisk side. Svært jevnt, oppsummerer hun.

Mens Hillary Cliton og Barack Obama kjemper videre i presidentracet, ser kampen ut til å være avgjort hos republikanerne. Mye skal skje for at det ikke blir John McCain som står på den republikanske stemmeseddelen i november.

Les også: Gullkornene fra i natt

– Jeg tror vi må venne oss til tanken på at jeg er favoritten til å bli nominert som president, sa McCain til jublende tilhengere i sin hjemstat Arizona.

Det kan republikanerne tjene på, mener Ivarsflaten.

– Mens demokratene bruker tid og enorme ressurser på å kjempe innad i partiet, er det en fordel for republikanerne at de tidlig får bestemt seg for en kandidat. Da kan McCain bruke tiden frem til demokratene får bestemt seg til å samle inn penger og sette en strategi for å bli president.

Rotterace

Ved 8-tiden i morges har Barack Obama og Hillary Clinton fått rundt 5,7 millioner stemmer hver. Dødt løp, høres det ut som, men valgordningen gjør likevel at Hillary ligger et hestehode foran.

CNN melder at New York-politikeren og den tidligere førstedamen har 49 prosent av stemmene, mens Barack Obama har 48 prosent. Målt i delegater blir tendensen tydeligere:

New York Times har regnet seg ut til at Clinton sitter med rundt 700 delegater, 100 flere enn konkurrenten.

Kampen mellom Obama og Clinton kan strekke seg til partikonvensjonen i august. Da vil de såkalte superdelegatene bli avgjørende. Superdelegatene er partimedlemmer som pleier å samle seg om vinneren av primærvalgene.

– Det uvanlige i år er at resultatet ikke er tydelig, sier Ivarsflaten.

Vil tåle en støyt

Det er ikke bare uheldig at demokratene må gå flere runder i ringen.

– Demokratene får veldig mye eksponering, og partiet vil få en kandidat som virkelig kan tåle en støyt. Det kommer godt med ettersom republikanerne ikke er kjent for å ta på sine motstandere med silkehansker, sier Ivarsflaten.

I desember i fjor tippet førsteamanuensen at Clinton ville vinne på grunn av sine gode forbindelser i partiet. Nå er hun ikke lenger like sikker.

– Hodet sier Clinton og hjertet sier Obama. Harde facts går i retning av Clinton, men det er noe nytt og spennende med Obama. Noe av det som er interessant med Obama er at han forener på tvers av høyt og lavt utdannede, og gjør det bra blant både hvite og svarte menn.

Kamp om delegater Obama og Clinton må nå kjempe om hver eneste delegat. De nærmeste par uker er det primærvalg i viktige stater som Maryland, Virginia og Wisconsin, som alle sender store delegasjoner til landsmøtet i august.

Hvis tvekampen mellom de to senatorene på demokratisk side fortsetter å være like jevn og uavklart som nå, kan det bli opp til landsmøtet i Denver å bestemme. Det spennende blir da hvem de nesten 800 superdelegatene vil støtte.

Senator Hillary Clinton vant noen viktige slag på demokratisk side. Hun vant både New York og California, to av de folkerikeste statene. Men det gir henne ikke et så stort forsprang fordi delegatene fordeles proporsjonalt etter stemmetall i alle de demokratiske primærvalgene.

For Barack Obama ble det en natt med både plusser og minuser. Han vant hele 13 stater, men måtte se seg slått i mange av de store statene.

Hvilken presidentkandidat ligner du på? Test deg selv her.

Eksperter mente på forhånd at New Jersey kunne være en nøkkelstat for Hillary Clinton om hun skal beseire fremadstromende Barack Obama. Hun vant med 54 prosent mot Obamas 44 prosent. Noe annet enn seier hadde vært et stort nederlag for Clinton, som holder til i nabostaten New York og som står veldig sterkt øst i USA.


Se alle resultater her.

bt.no fulgte supertirsdag minutt for minutt utover natten og morgenkvisten.

Peiling på amerikansk politikk? Prøv vår store valgkamp-quiz!

Supertirsdagen kan avgjøre alt — se grafikk!

Hvem bør bli USAs neste president? Diskutér saken her.

REUTERS
BRIAN SNYDER
REUTERS
MARITA AAREKOL