Nederlag og seier slår i samme takt for EU, for å parafrasere Oslo-trubadur Finn Kalvik. Vel er EU en serie av kriser og nederlag. Men seirene kommer egentlig vel så tett for EU-aktørene, selv om de ikke markeres like tydelig i mediene.

Ofte er det også vanskelig å si hva som er seire og hva som er nederlag. I disse dager feirer euroen eksempelvis sitt femårsjubileum som valuta, selv om myntene og sedlene bare har vært i omløp i to år. Overgangen har gått glatt og folk i de 12 eurolandene, tyskerne unntatt, er jevnt over tilfredse med sine nye penger.

Men euroens enorme verdioppsving i forhold til dollar er en tvetydig sak. På den ene side fører det til at varene som produseres i Europa blir dyrere på verdensmarkedet. Men det kan også være av stor positiv betydning, politisk og økonomisk, at euro er i ferd med å erstatte dollaren som verdensvaluta nummer en.

En negativ ting igjen, er at det pengepolitiske samarbeidet som skal bakke opp euroen knirker. EU-kommisjonen vurderer i disse dager om den skal klage Tyskland og Frankrike inn for EU-domstolen for å bryte reglene om tak på budsjettunderskuddet for tredje år på rad.

Nytt formannskap

Ved nyttår overtok Irland formannskapet i EU. Statsminister Bertie Ahern og hans folk får mye å henge fingrene i.

Det viktigste er å peke ut veien videre for EUs grunnlovsprosess som brøt sammen på toppmøtet i Brussel før jul.

«Alle» stempler Silvio Berlusconis halvår ved EU-makten i fjor høst som en fiasko. Det er kanskje litt urettferdig. Selv om den italienske statsministeren satte mange sinn i kok med sin aparte humor, oppnådde hans presidentskap en del. Enigheten om unionens forsvarssamarbeid kan vise seg å få stor historisk betydning, for å ta ett eksempel.

Dessuten nådde italienerne nesten i mål med det ambisiøse grunnlovsprosjektet, og det på bemerkelsesverdig kort tid.

Et av spørsmålene nå er om dette «nesten» er noe verdt. Kan irene løse floken ved å finne en løsning på konflikten om fordelingen av stemmene i ministerrådet, den ene saken som forårsaket sammenbruddet i desember, eller må EU begynne forfra med hele puslespillet.

Det er nok av observatører på begge fløyer her. Noen optimister tror det kan bli et nytt grunnlovstoppmøte samtidig som EU-landenes toppledere samles i Dublin 1. mai for formelt å markere at ti nye land fra da av er medlemmer av EU.

Men om et så ambisiøst tidsskjema kan lykkes, avhenger av mye.

Surt forhold

Et hovedproblem er at tonen ble uhyre sur mellom de sentrale kamphanene etter sammenbruddet i fjor. Tyskland og Frankrike hadde det sterkeste ønsket om å endre stemmerettsreglene vedtatt i Nice, til en tilnærmet matematisk balansert stemmefordeling og med krav om «dobbelt flertall» for å få en sak vedtatt (flertall av land pluss 60 prosent av befolkningen). Spania og Polen sto fast på å beholde regler som gir akkurat disse to landene større innflytelse.

Men dette dreier seg ikke bare om innstilling av kjøttvekten. Polen er sur på sin historiske fiende Tyskland fordi landet ikke føler det blir tatt alvorlig. Tyskland mener på sin side at Polen er utakknemlig. Tyskland sto jo hardt på for å få Polen og de andre nye inn i EU.

Tilsvarende for forholdet Spania-Frankrike: Spanjolene har alltid syntes at franskmennene behandler dem arrogant, og Jacques Chiracs avvisning av ethvert forslag om kompromiss i Brussel i desember provoserte Spania sterkt.

På toppen kommer at EUs nettobidragsytere med Tyskland i spissen like etter sammenbruddet i grunnlovsforhandlingene varslet at de vil betale mindre inn til EUs neste rammebudsjett (2007-2013) enn de gjør til dagens. De vil fryse bidragene fast til én prosent av EUs totale brutto nasjonalprodukt (BNP), mot 1,24 prosent i dag.

Hvis det ser udramatisk ut, er det bare å minne om at alle de ti nye medlemmene i EU fra mai i år både har lavt BNP og stort pengebehov.

Noen ser utspillet som en klar smekk på fingrene nettopp til Spania og Polen, EUs nåværende og kommende største «mottakerland».

Europakommisjonen er på krigsstien. Senest denne uken sa dens president, Romano Prodi, at et slikt kutt vil gjøre det umulig for å EU å nå sine mål.

Diskusjonen om rammebudsjett vil ta mye tid i år. Men Prodi kan i alle fall trøste seg med at han snart slipper alt maset og kan dra hjem til Italia for å vippe Silvio Berlusconi av tronen.

I juni skal det velges ny president for Kommisjonen og nytt Europaparlament — med eller uten en ny grunnlov på plass først. Så 2004 blir enda et livlig EU-år.

NYTT FORMANNSKAP: Denne uken møttes EU-rådet for å overlate formannskapet til Irland. Den irske statsministeren Bertie Ahern (t.v.) har overtatt som president. Her er han sammen med kommisjonspresident Romano Prodi. <p/> FOTO: REUTERS