EU-toppene har flere alternativer å ta stilling til når de møtes torsdag og fredag. De kan utvide sanksjonslisten mot russere, de kan innføre våpenembargo og handelshindre, og de kan avlyse et toppmøte med president Vladimir Putin i juni.

Om det skal gjøre inntrykk på Moskva, må det uansett sterkere lut til enn det europeerne har fått til frem til nå, påpeker eksperter.

— Vi kan se på reaksjonene i Russland at de tar forholdsvis lett på de nåværende sanksjonene. Hvis man ønsker å ramme Russland gjennom sanksjoner, må det tydeligvis noe sterkere til, sier Russland-ekspert Flemming Splidsboel ved universitetet i København til nyhetsbyrået Ritzau.

Politisk avtale

EU-lederne skal fredag undertegne den politiske delen av en samarbeidsavtale med Ukraina.

De økonomiske delene er fortsatt ikke klare, men EU håper å sende et tydelig signal om støtte til ukrainske overgangsmyndigheter med å sette navnetrekkene på en første avtale med statsminister Arsenij Jatsenjuk.

EU har fra før innført innreiseforbud og frosset bankkontoene til 21 personer fra Russland og Krim-halvøyen. Men det gjorde ikke mer inntrykk i Moskva enn at president Vladimir Putin signerte annekteringen av Krim tirsdag.

Symbolsk

Statsviter Asle Toje ved Universitetet i Oslo tror ikke EU vil greie å komme opp med noen sanksjoner som virkelig svir.

— Sanksjonene kommer til å være symbolske, fordi ingen ønsker selv å bli rammet. Britene vil beskytte sin finansnæring, mens Tyskland ønsker å skjerme gassleveransene og handelssamarbeidet med Russland. Det eneste som vil komme fra Brussel, er noen sterke uttalelser, sier Toje til NTB.

Verken EU eller USA anerkjenner Krim som en del av Russland, og EU-toppene er ventet å reagere skarpt på annekteringen på toppmøtet.

Men europeerne har ikke lyst på noen ny kald krig, og det er fortsatt uenighet landene imellom om veien videre.

Vil svi

Flere europeiske land er avhengige av russisk gass. Økonomiske sanksjoner mot Russland vil dermed svi også for EU selv, spesielt om det rammer gassimporten.

— Sanksjoner handler ikke om å vise den andre parten om hvor stor skade man kan volde, men å vise hvor mye smerte den som sanksjonerer, kan tåle, skriver Georg Zachmann i tankesmia Bruegel i en analyse.

Større energiuavhengighet blir et viktig tema på toppmøtet, der energi- og klimaplanen frem mot 2030 var det opprinnelige temaet stats- og regjeringssjefene skulle diskutere. Det blir en interessant diskusjon også for Norge som en av EUs viktigste gassleverandører.

Dialog

EU understreker fortsatt at det krever en dialog med Russland om situasjonen i Ukraina skal bli løst.

Onsdag hevdet imidlertid Russland at EU-landene ikke vil la Unionens president Herman Van Rompuy dra til Moskva. De ønsker ikke å vite sannheten om Ukraina, mener det russiske utenriksdepartementet.

— De lot ikke presidenten komme til Moskva. Hans egne folk, skriver departementet i en uttalelse, men det blir avvist i Brussel.

— Det var en mulighet, men var aldri bekreftet, sier en tjenestemann i EU om Moskva-planene og sier det fortsatt er aktuelt med kontakt - «enten direkte eller på telefon».