NIELS JURGENSEN

«Alle turkmeneres far» var tittelen Turkmenistans leder fra Sovjet-tiden i 1985 – president Saparmurat Nijazov – tildelte seg selv, og som hans undersåtter måtte rette seg etter. Han bygde opp en personkult omkring seg og slo hardt ned på enhver opposisjon i den tidligere Sovjet-republikken som er rik på naturressurser.

Ble 66 år

Tidlig 21. desember ble det meldt at presidenten døde av et hjerteattak i en alder av 66 år. På tv ble det vist bilde av presidenten i svart ramme, mens en lang liste over hans bragder ble ramset opp.

I årevis holdt han enhver opposisjon i det muslimske landet nede med jernhånd. Flere ganger ble han anklaget av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige regjeringer for overtredelse av elementære demokratiske rettigheter. Ikke minst da det i 2002 ble gjennomført omfattende arrestasjoner av politiske motstandere i forbindelse med et påstått attentat mot ham. På samme tid var Nijazov en av USAs viktigste allierte i kampen mot internasjonal terror i kraft av Turkmenistans felles grense med Afghanistan.

Nijazov lærte tidlig å klare seg selv. Faren døde under Andre verdenskrig, og resten av familien omkom ved et jordskjelv i 1948, da han var åtte år. Han vokste opp på et barnehjem og senere hos noen fjerne slektninger.

Kommunistleder

Etter studier ved polyteknisk institutt i Leningrad (St. Petersbug) ble han i 1985 utpekt til leder av Turkmenistans kommunistiske parti. Det lyktes ham å sitte ved makten som president etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, og Turkmenistan utviklet seg til et av de mest undertrykte regimer blant de tidligere Sovjet-republikkene. Nijazov sørget for å få satt opp statuer av seg selv over alt i landet – og beordret måneder og ukedager kalt opp etter seg selv og sin familie. Hver morgen avla skolebarna troskapsløfte mot ham. Hans skrifter var obligatorisk lesning. Ved presidentvalget i 1992 fikk han – offisielt – 99,5 prosent av stemmene. Men han klarte seg enda bedre i 1994, da en folkeavstemning sikret ham tillatelse til å stille opp for en ny femårs periode – med 99,9 prosent av stemmene. Og folkeavstemningen inneholdt også en passus om at det ikke skulle holdes valg senere. Dermed var Nijazov reelt diktator på livstid.

Nasjonalistisk politikk

Nijazov førte en sterkt nasjonalistisk politikk. Et utslag av dette var forbud mot adgang til russisk-språklige medier – til fordel for turkmensk-språklige. I årenes løp medførte det en betydelig utvandring av personer med god utdanning, og det hadde negative følger for skolesystemet.

Som den eneste av de fem tidligere sentralasiatiske sovjetrepublikkene er Turkmenistan ikke medlem av den såkalte Shanghai-samarbeidsgruppen. Gruppen består av Russland, Kina, Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan.

Turkmenistan med ca. fem millioner innbyggere, er dominert av den store Kara Kum-ørkenen og har verdens femte største reserver av naturgass. Landet er nest største produsent av naturgass i det tidligere Sovjetunionen etter Russland, og kom i rampelyset som alternativ energileverandør i forbindelse med energistriden mellom Russland og Ukraina ved forrige årsskifte. I et forsøk på å redusere landets uavhengighet av russisk naturgass inngikk Ukraina en avtale med Turkmenistan om levering av gass. Det har naturlig nok vakt bekymring i Moskva, som foretrekker å ha et tak på Ukraina på energifronten. Dessuten er Russland kraftig involvert i turkmensk gassindustri og rørsystemet som leder den turkmenske gassen til andre tidligere sovjetrepublikker.

Viktig for maktbalansen

I 1997 gjennomgikk Nijazov en hjerteoperasjon, men det var først i forrige måned at det ble offisielt kjent at han led av en hjertesykdom.

Nå blir det opp til landets mektige klaner å avgjøre hvem som skal bli hans etterfølger. En mulighet kan være hans sønn, Murat.

Hvem valget faller på kan bli avgjørende for hele maktbalansen i det tidligere sovjetiske Sentral-Asia, som i økende grad er i fokus som global energileverandør. Visestatsminister Kurbanguly Berdymukhamedov, som opposisjonen hevder har et slektskapsforhold til Nijazov, er utpekt til leder av kommisjonen som skal stå for begravelsen søndag. Det kan være av betydning for «arvefølgen».

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

STR