LARS FROM

Innbyggerne i Karibia og det sørlige USA, som akkurat nå befinner seg midt i orkanen Ivans øye, kan på ingen måte begynne å slappe av. Selv om Ivan ennå ikke er ferdig med sin destruktive herjing, kan talsmannen for USAs National Hurricane Center i Florida, Frank C. Lepore, allerede nå opplyse at en ny orkan trolig er på vei.

Den nye orkanen har ennå ikke nådd en vindstyrke på 63 km/t, som er grensen for når den får et navn. Men den er der ute og ser temmelig interessant ut, konstaterer Frank Lepore. Han opplyser samtidig at det ikke er unormalt at en rekke orkaner i løpet av relativ kort tid rammer både Karibia og USAs sørlige kyster.

— Det skjer jevnlig. Vi har flere ganger opplevd at staten Florida er blitt rammet av orkaner tre ganger på en sesong. Sist det skjedde var imidlertid tilbake i 1964.

10 kraftige storme

Ifølge Frank Lepore blir området omkring Mexicogolfen i gjennomsnitt rammet av 10 kraftige stormer hvert år.

Seks av dem utvikler seg til orkaner med vindhastigheter på over 119 km/t. Og av dem blir i gjennomsnitt to til kraftige orkaner med vindstyrke på minst 177 km/t.

— I år har vi hatt tre kraftige orkaner. Våre siste vurderinger fra august sier at det i alt vil komme 12-15 kraftige stormer, og av dem vil seks-åtte utvikle seg til orkaner. Av dem vil to-fire bli til kraftige orkaner i løpet av orkan-sesongen, som går fra 1. juni til 30. november, forklarer Frank Lepore,

Han avviser samtidig alt snakk om at de uvanlig mange stormene i år kan ha noe med den globale oppvarmingen å gjøre.

Samme melding kommer fra forsker Terje Berntsen ved Senter for klimaforskning, Cicero, i Norge.

— Vi kan ikke fastslå sikkert at vi får sterkere orkanvirksomhet på grunn av klimaendringer, fastslår han.

— Orkaner dannes blant annet som følge av høye vanntemperaturer (over 27 grader) og de kommer jo først på sensommeren. Selv om det virker rart at man ikke har orkaner resten av sommeren, så er det ikke uvanlig at man får dem samlet om høsten, forklarer han.

Ifølge FNs klimapanel 2001 har man de siste hundre årene ikke sett noen økning i antallet orkaner eller en økning av styrken på orkaner.

— Siden orkaner drives av varmen i vannet, er det første man tenker at varmere klima generelt vil gi mer orkanvirksomhet. Men vi kan ikke fastslå sikkert at vi får sterkere orkanvirksomhet. Og uansett går utviklingen ikke raskt, understreker Berntsen.

FNs klimapanel anslår at man om en 50 års tid vil få 5 til 10 prosent sterkere orkaner og en 20-30 prosent økning i nedbøren.

Dramatikken rundt dagens orkanene skyldes først og fremst den sterke befolkningsveksten på de karibiske øyer. Og dessuten at bosettingsmønstrene har endret seg, sier Berntsen som peker på at folk slår seg ned der de av naturhensyn ikke bør bosette seg.

— For eksempel ser man at mange av USAs stadig rikere pensjonister bygger store flotte hus på den utsatte kysten. Det fører til at de reelle skadene blir større, sier Berntsen til NTB.

Dette poenget understrekes også av Lepore.

— Opp mot 85 prosent av de omkring 50 millioner innbyggere i de berørte kystområder aldri før opplevd en kraftig orkan. Derfor blir en masse mennesker overrasket over hvor voldsomt det kan være, selv om det er gjennomført en omfattende opplysningskampanje, konstaterer talsmannen.

Like ille i Stillehavet

Den hittil mest destruktive orkanen i Karibia var orkanen Mitch, som i november 1998 tok livet av omkring 10.000 mennesker og ødela for milliarder av kroner på sin herjing gjennom store deler av Mellom-Amerika.

USA har også opplevd masser av død og ødeleggelse i forbindelse med kraftige orkaner. Verst gikk det i 1900, da Galveston i Texas ble rammet av en kategori 4-orkan, som kostet minst 8000 mennesker livet.

Siden tropiske orkaner dannes i forbindelse med at havvannet når en temperatur på over 27-28 grader, oppstår de kun i de tropiske områder.

Orkanene i Atlanterhavsområdet omkring Karibia er trolig mest kjent fordi de ofte fører til voldsomme og særdeles kostbare ødeleggelser i USA. Men orkanene i Stillehavet er like voldsomme og medfører ofte like store ødeleggelser. Det gir bare mindre omtale i de vestlige nyhetsmedier når Filippinene eller en ukjent stillehavsøy blir rammet av en kraftig orkan, enn når USA opplever det samme.

Mens Atlanterhavsorkanene blir kalt hurricanes, kalles tilsvarende stormer i Stillehavsområdet tyfoner.

TROPISK FENOMEN: Et satellittbilde viser orkanen Ivan og (t.h.) og orkanen Javier slik de så ut 16.15 norsk tid i går. Slike orkaner oppstår kun i tropiske områder og dannes når havtemperaturen er over 27-28 grader.<p/> FOTO: REUTERS/NOAA