Eriksen Søreide (H) har de siste dagene besøkt norske soldater i Afghanistan. Med seg på turen har hun hatt den ferske forsvarssjefen Haakon Bruun-Hanssen. De to reiste til Afghanistan torsdag og forlot landet søndag kveld.

Rundt 200 norske soldater jobber i dag med opplæring, trening og støtte til politi i byen Mazar-i-Sharif og spesialstyrker i hovedstaden Kabul. Både Norge og andre vestlige land som har engasjert seg i Afghanistan, jobber nå med å meisle ut sin politikk for tiden etter 2014.

— Jeg ser for meg at vi vil bidra innenfor de samme områdene som vi har gjort det siste året, nemlig utdanning, trening og mentorering av politi og militærstyrker, sier Bruun-Hanssen til NTB.

Han understreker at det verken er besluttet hvilke oppgaver NATO som helhet skal ha etter 2014, eller eventuelt hvilke bidrag Norge skal stille med.

Bistand videreføres

Eriksen Søreide sier det er for tidlig å si nøyaktig hva Norge skal bidra med etter 2014, men at Forsvarsdepartementet nå jobber med dette. Likevel bekrefter hun langt på vei forsvarssjefens uttalelser.

— Jeg ser ikke for meg at det er veldig aktuelt at vi skal bidra med noe helt annet enn vi gjør i dag. Vi løser dagens oppdrag på en veldig god måte, sier hun til NTB.

Eriksen Søreide bekrefter også at avtalen den forrige regjeringen inngikk med Afghanistan om å gi 750 millioner kroner i bistand årlig fram til 2017, blir videreført.

Nedtrapping

Samtidig er Norge i likhet med en rekke andre land i ferd med å trappe ned sitt militære engasjement i Afghanistan. I løpet av 2014 skal langt de fleste av NATOs totalt 75.000 gjenværende soldater i landet trekkes ut.

Det skjer samtidig med at Taliban-opprøret raser videre. Ifølge FN er voldsbruken nå på sitt mest intensive siden 2010.

En avtale mellom USA og Afghanistan om fremtidig militært nærvær er på trappene, og søndag stemte det afghanske loya jirga-rådet for at en slik pakt må undertegnes umiddelbart.

Avtalen åpner for at 15.000 amerikanske soldater kan bli værende i landet også etter 2014. Den rådgivende jirgaen vil at nærværet skal begrenses til ti år og krever erstatning for ødeleggelser forårsaket av amerikanske soldater, skriver Washington Post.

Taliban var raskt ute med å fordømme pakten.

- Ikke på vei ut

Ifølge den norske forsvarsministeren vil avtalen som Afghanistan nå skal inngå med USA om fremtidig militært nærvær, trolig danne modell for en lignende avtale mellom NATO og Afghanistan.

— Norge kommer høyst trolig til å delta i Resolute Support Mission, altså den NATO-operasjonen som skal avløse ISAF. Beslutningen om norsk deltakelse er ikke tatt, og ingen andre land har tatt endelig stilling til sine bidrag, sier Eriksen Søreide.

— Vi er fortsatt tungt til stede i Afghanistan, og trekker oss ikke ut nå. Vårt eventuelle bidrag til Resolute Support Mission vil være et substansielt bidrag, som også vil medføre krevende oppdrag og noen med betydelig risiko for norske soldater, sier Eriksen Søreide.

En amerikanskledet invasjonsstyrke gikk i 2001 inn i Afghanistan for å styrte Taliban-regimet, som i flere år hadde tillatt al-Qaida-krigere å oppholde seg i landet. Siden har det internasjonale militære nærværet i landet vært massivt. (©NTB)