FRANK M. ROSSAVIK

Mens verden har vært opptatt av presidentvalget i USA, er det dukket opp nye vitnesbyrd om den tyrkiske hærens skitne krig mot kurdiske separatister år 1990-tallet.

Sist uke fant lokalbefolkningen i landsbyen Kulp — like ved Diyarbakir, kurdernes hovedstad sørøst i Tyrkia - en massegrav.

Ifølge rapporter i kurdiskspråklig presse, gjenkjente folk klær likene var kledd i. Derfor antas det at de begravde er 11 kurdere som ble bortført av den tyrkiske hæren i 1993 og holdt i fangenskap i ti dager. I denne perioden fikk slektningene bringe dem mat og vann.

Etter de ti dagene, ble hele Kulps befolkning fordrevet, landsbyen brent ned og området avstengt av de militære. Dette skjedde mange steder i de kurdiske områdene.

Familiene til de 11 bortførte gikk til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med saken i 2001, og der ble Tyrkia dømt som ansvarlig for forsvinningene. Men hva som faktisk hendte med dem har ikke vært kjent før denne graven ble oppdaget 2. november.

— Vi regner saken som løst nå. All relevant informasjon er overlevert myndighetene. Statsadvokaten har sendt DNA-prøver til analyse i Istanbul. Partier i det tyrkiske parlamentet har krevd full gransking, sier Reyhan Yalcindag, advokat og visepresident i menneskerettighetsorganisasjonen IHD, til Bergens Tidende.

Hun forteller at folk i Diyarbakir er «triste» over det som har skjedd. Yalcindag forteller at dette er tredje gang en massegrav oppdages i de kurdiske områdene på få uker.

To andre graver ble avdekket i oktober, en med 32 lik, en med «minst 20». Ytterligere to graver er rapportert, men ennå ikke åpnet, forteller den anerkjente menneskerettsaktivisten.

— I alt forsvant rundt 5000 kurdere under den skitne krigen på 1990-tallet. Nå begynner vi endelig å se hva som har skjedd, sier Reyhan Yalcindag.

Hun ber det internasjonale samfunnet vise oppmerksomhet, slik at Tyrkia presses til å innlede full gransking av alle forsvinningssakene og til å sørge for at ansvarlige blir straffet.

— Verden må dessuten insistere på at Tyrkia endelig underskriver og ratifiserer traktaten om opprettelse av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), slik at også tyrkere kan stilles til ansvar ved den, sier Yalcindag.

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan lovet i slutten av oktober at Tyrkia skal slutte seg til denne domstolen, som skal dømme i saker om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia - ikke minst for landets 13 millioner kurdere - er et av de viktigste temaene i EUs diskusjon om hvorvidt det skal åpnes medlemskapsforhandlinger med Tyrkia. Menneskerettsaktivistene i landet nærmest trygler EU om å si ja - for å forsterke den positive utviklingen de siste årene. Avgjørelsen tas på EU-toppmøtet i desember.