JØRGEN ULLERUP Kong Fahds død vil trolig ikke få noen konsekvenser på verken den hjemlige eller internasjonale scene, selv om nyheten i går førte til stigninger i oljeprisen.

Etter en blodpropp i 1995 overlot kong Fahd reelt styringen av sitt ørkenrike til sin halvbror, Abdullah ben Abdel Aziz, som i en alder av 82 år nå er utpekt som ny konge. Kontinuiteten sikres videre av utpekingen av den mektige forsvarsministeren, en av kong Fahds seks brødre, Sultan ben Abdel Aziz, til ny kronprins.

Men på sikt likner Saudi-Arabia alt annet enn et stabilt land. Ytterliggående islamister og islamske terrorister med Osama bin Laden i spissen krever at kongefamilien kapper båndene til Vesten og særlig USA. Fra motsatt side presses kongefamilien av demokratisksinnede intellektuelle, som støttet av Vesten krever et demokratisk kursskifte.

Store motsetninger

Kong Fahd var sitt lands femte eneveldige regent etter at hans far, kong Abdul-Aziz al-Saud, grunnla Saudi-Arabia i 1932. Etter lenge å ha regjert i kulissene, ble Fahd kronet i 1982. Takket være enorme oljeressurser forvandlet han det isolerte stamme— og klanstyrte nomadelandet til et av verdens rikeste og et av den arabiske verdens mest moderne.

Kongefamilien skal med sine mange grener og flere tusen prinser og prinsesser være preget av interne uenigheter, men kongen har stort sett uinnskrenket makt i det islamske landet.

Etter sigende som følge av en avtale med de islamske prestene, fikk kongefamilien lov til å regjere i fred og ro på betingelse av at Saudi-Arabia forble et strengt islamsk land som bruker formuer på å spre sin fundamentalistiske wahabitiske tolkning av Koranen til sunnimuslimer i resten av verden.

Som Islams vugge for 14 århundrer siden har Saudi-Arabia derfor utviklet seg til et land fylt med motsetninger. I en kulisse av prangende stormagasiner, luksusbiler og motorveier er det aldri langt til nærmeste moské, og folk lever etter eldgamle forbud og regler.

Brutte løfter

Selv om pressen har en viss frihet til å diskutere samfunnsemner så lenge det ikke fører til kritikk av kongefamilien, utløser sharia-loven jevnlig offentlige halshugginger og piskestraffer. Alkohol er strengt forbudt, samfunnet er skarpt kjønnsdelt, kvinner er tilslørt til ugjenkjennelige svarte skygger, og får ikke kjøre bil.

Mange av de samme kvinnene er samtidig blant verdens mest velutdannede, ofte med doktorgrader fra amerikanske universiteter. Og selv om de sosiale ulikhetene i landet er iøynefallende, hører den saudiarabiske middelklassen til verdens rikeste.

Den vestlig orienterte kong Fahd var en dreven politiker som hadde bruk for alle taktiske talenter for å balansere mellom motsetningen.

I 1990-årene opplevde landet mye sosial uro, normalt fulgt av fall i oljeprisene, landets eneste inntektskilde. Med jevne mellomrom har islamske lærde og reformvennlige intellektuelle krevd endringer, og kong Fahd svarte med en kombinasjon av fengslinger og løfter om endringer som aldri ble fulgt opp.

For imøtekomme kritikken over sitt enevelde, etablerte kongen et rådgivende parlament (shura) med 150 håndplukkede medlemmer med begrenset innflytelse.

Gjorde bin Laden rasende

Etter amerikansk press gjennomførte Saudi-Arabia nylig delvis frie valg til lokalråd, og under kronprins Abdullahs ledelse i de siste årene har Saudi-Arabia også forsøkt å slå ned på rike islamske organisasjoners finansiering av internasjonale islamske grupper.

Mange i den arabiske verden har beskyldt kong Fahd for å skrue opp og ned på oljekranene på USAs minste vink, samtidig med at han brukte formuer på å kjøpe våpen til en saudiarabisk hær for å beskytte sin familie og landets oljerikdommer.

Da Vesten indirekte støttet Saddam Hussein i Iraks åtte år lange krig mot det shiamuslimske Iran, hjalp Fahd også sin irakiske nabo med penger fra verdens største oljereserver.

Da samme Saddam Hussein invaderte Kuwait, så kong Fahd sitt eget rike truet og inviterte i 1991 en halv millioner ikke-muslimske soldater til Saudi-Arabia for å befri emiratet.

Denne uhellige alliansen med de vanhellige påkalte islamistenes vrede, og bin Laden utpekte offisielt sitt tidligere hjemland til et hovedmål for terroraksjoner. Det erklærte mål er å fjerne alle ikke-muslimer fra det hellige land og å gjøre opp med en kongefamilie som ofte er blitt kritisert for korrupsjon og for å leve i uanstendig rikdom.

Utsatte toppmøte

Det førte til attentater mot amerikanske styrker i 1990-årene. Først rammet en bilbombe et amerikansk ledet militærkompleks i Riyadh, og i 1996 ble 19 medlemmer av USAs luftvåpen drept i den vestlige delen av landet.

I 2003 skjerpet al Qaida aksjonene og angrep med tre selvmordsattentater eiendomskomplekser for utsendte vestlige eksperter og arbeidere i oljeriket. Igjen var målet å «befri» Saudi-Arabia fra vanhellige vesterlendinger.

Enda verre for kong Fahd fremprovoserte bin Laden også en dyp krise i forholdet til USA, da han nesten utelukkende brukte saudiarabiske terrorister 11. september 2001.

I USA ble spørsmålet stilt med stadig større styrke om alliansen med Saudi-Arabia ikke bare fungerte som støtte til en rabiat islamsk maskineri som produserte nye terrorister og fundamentalister på samlebånd.

Da det trakk opp til en ny krig mot Saddam Hussein, spådde reformvennlige saudiarabiske intellektuelle derfor at Irak ville bli hovedretten og Saudi-Arabia desserten for USA. Det skjedde ikke, men kongefamilien ble tvunget til å knytte enda tettere bånd med USA.

Egypts president, Hosni Mubarak, utsatte det planlagte arabiske toppmøtet i Sharm el-Sheikh for å delta i dagens begravelse av kong Fahd i Riyadh.