— Voteringen ga flertall for en ny hundelov med de endringsforslag som Arbeiderpartiet foreslo, sier saksordfører Knut Storberget (Ap).

Debatten i Odelstinget tirsdag kveld og natt til onsdag dreide seg i hovedsak om enkelte hunderaser burde forbys i loven.

Regjeringspartiene gikk inn for å lovfeste forbud mot noen spesielt farlige hunderaser, mens Ap og SV ville overlate det til Justisdepartementet gjennom en forskrift.

Ikke forbud i loven

Etter votering ble det klart at det ble flertall for å ikke lovfestet forbud mot visse hunderaser i den nye hundeloven. Men det ble samtidig vedtatt en forskrift som gir Justisdepartementet hjemmel til å forby spesielle hunderaser.

Storberget mener at selv om departementet får mulighet til å forby de samme hunderasene som ble foreslått forbudt i forslaget til ny hundelov, vil dette ikke bli en realitet.

— Departementet vil ikke gå imot et parlamentarisk flertall som ikke ville forby disse rasene, sier han.

Ap fikk støtte av SV og Frp for endringene i det opprinnelige forslaget til ny hundelov.

SV valgte likevel å komme med forslag om å forby hunder av rasen amstaff, et forslag som senere skal behandles i Stortinget.

Klanderverdig hundehold

I forslaget til hundelov gikk regjeringen inn for at en hund som har skadet en person eller husdyr vesentlig, kan avlives dersom den fortsatt utgjør en fare.

Den vedtatte loven gir en mer innskrenket rett i forhold til hvem som kan avlive en hund.

Lovteksten slik den er utformet sørger for at det ikke er fritt frem for alle og enhver til å ta livet av en hund som biter.

De fleste forslagene i hundeloven fikk enstemmig støtte eller tverrpolitisk flertall.

Regjeringspartiene sluttet seg blant annet til at strafferammen økes til seks måneders fengsel for dem som har et klanderverdig hundehold.

I den nye loven er det også en hjemmel som gjør det mulig å fradømme folk retten til å ha hund. Mot hundeeierne

— Vi er svært fornøyd med den nye hundeloven. Det er en lov som er rettet mot hundeeierne, ikke hunderasene, sier Storberget.

Han mener loven har skapt en god og nødvendig klargjøring i forhold til å gripe inn der hvor hunder gjør skade.

— Mennesker har krav på et vel så godt rettsvern som bufe i møte med hunder, sier han.

Forslaget om ny hundelov har vakt et sterkt engasjement både blant politikerne og hundeeiere i hele Norge. Den vedtatte loven er en seier for hundeeierne som har kjempet både mot et forbud mot visse hunderaser og mot det opprinnelige forslaget om avlivning av hunder.

INNSKRENKET: Den vedtatte loven gir en mer innskrenket rett i forhold til hvem som kan avlive en hund enn forslaget.
FOTO; REUTERS/SCANPIX