Nesten åtte år tok det abortmotstanderne i USA å kjempe gjennom den kontroversielle abortloven.

Loven om «delvis fødselsabort» betegnes som grunnlovsstridig og vil møte utfordringer i retten straks den underskrives av president Bush. Senatet vedtok tirsdag lovforslaget med 64 mot 34 stemmer, og president Bush har allerede sagt fra sin rundtur i Asia at han ser fram til å signere loven. 17 demokratiske senatorer sluttet seg til 47 republikanske i avstemningen.

— Kvinner annenrangs

— Kongressen har med dette snudd ryggen til amerikanske kvinner, til deres rett til privatliv og selvbestemmelse. Amerikas kvinner er blitt annenrangs borgere, sa demokratenes senator Tom Harkin etter vedtaket. Tilhengerne mener USA nå har kvittet seg med en «barbarisk og brutal» medisinsk prosedyre. Loven er rettet mot det abortmotstanderne kaller «delvis fødselsabort», som ikke er noen godkjent medisinsk term. Prosedyren brukes i andre og tredje del av en graviditet, det vil si når fosteret er fra fire til ni måneder gammelt. Fødsel settes i gang og legen sørger for at fosteret dør når det er delvis ute av morens kropp.

Uenige om utbredelse

Lovtilhengerne mener loven vil kunne redde «hundrevis, kanskje tusenvis av liv». Motstanderne mener praksisen er svært lite utbredt. De kritiserer lovteksten for å være for vag, slik at andre typer abortinngrep kan komme inn under loven. De er også bekymret fordi teksten ikke har unntaksbestemmelser som gjør slike inngrep mulig hvis morens liv og helse står i fare. To ganger nedla president Bill Clinton veto mot forslaget nettopp på grunn av dette. Leger som bryter forbudet, risikerer bøter og opp til to års fengsel. Det er første gang Kongressen innskrenker retten til abort siden selvbestemt abort ble innført i USA for 30 år siden. Kongressen har imidlertid gjentatte ganger satt en stopp er for statlig støtte til å gjennomføre abortinngrep.

Til høyesterett

Flere organisasjoner for selvbestemt abort og borgerrettsgrupper planlegger søksmål så snart loven er signert. De lover å ta saken helt til amerikansk høyesterett, fordi de mener loven er grunnlovsstridig. For tre år siden satte USAs øverste domstol et lignende lovvedtak i staten Nebraska til side fordi lovteksten var for vag og fordi det ikke hadde med noen unntaksbestemmelse om kvinnens helse. Republikanerne håper imidlertid saken ikke skal nå høyesterett før etter presidentvalget neste høst. Da håper de Bush er gjenvalgt og at han vil ha hatt anledning til å utnevne nye, vennligsinnede høyesterettsdommere som vil kunne tippe det snaue flertallet (fem mot fire stemmer i Nebraska-saken) over på republikanernes side.