FRANK M. ROSSAVIK

Tidlig på 1990-tallet sa sveitserne i folkeavstemninger nei til medlemskap både i EØS og EU. Siden den gang har Sveits forhandlet frem en pakke avtaler om frihandel og politisk samarbeid med EU, og forhandler nå om en pakke til.

Avtalene har vært tunge å få i havn. EU har stilt tøffe krav. Men alt i alt har avtalene vært tilfredsstillende for næringslivet og ukontroversielle blant folk flest.

Spørsmålet om EU-medlemskap har aldri forsvunnet fra den offentlige debatt i Sveits, men inntil nylig stod saken langt nede på listen over hete emner.

Men sist torsdag ble offentlig kjent at regjeringen i 17 av landets 26 kantoner ser med «stor skepsis» på det sveitserne kaller den bilaterale vei. Opplegget med EU-avtaler har «på mellomlang og lang sikt ingen fremtid», heter det.

Kantonene har stor makt i Sveits. Den føderale regjering har uhyre lite å si hvis ikke kantonene er med.

I samme undersøkelse sier 12 av kantonene at de mener et EU-medlemskap er rett vei å gå, fem kantoner er i tvil og åtte er mot EU-medlemskap.

Flertallet krever at den føderale regjeringen «klargjør sin europastrategi». Det betyr blant annet at den må legge frem en grundig, konkret sammenlikning av fordeler og ulemper ved å fortsette på den bilaterale veien kontra å gå for medlemskap i EU. EØS sees ikke lenger som noe aktuelt alternativ for Sveits.

Årsaken til det overraskende utspillet fra kantonene er sammensatte. Frustrasjon stiger over at økonomien i over ti år har utviklet seg svakere enn EU-gjennomsnittet. Man føler også at EU blir mer vrien å ha med å gjøre.

— Siden november 2003 har vi sett at det blir stadig vanskeligere å forhandle om enkeltsaker med EU, sier Hans Martin Tschudi, medlem av kantonregjeringen i Basel, til nyhetsbyrået SDA.

Nylig gjorde Europakommisjonen kjent at den ville innføre en helt ny toll på såkalt re-eksport, det vil si varer som er i Sveits på mellomlagring på vei til andre EU-land. Primært på grunn av geografisk plassering har dette vært en god geskjeft for sveitsiske bedrifter. EU kom med tollen uten å varsle sveitsiske myndigheter om saken. Den trådte i kraft fra 1. mars, men nå har EU gått med på en midlertidig utsettelse.

Likevel har saken har rystet sveitsisk næringsliv og politikere.

Folk flest merker bedre at Tyskland plutselig har innført grundig passkontroll langs grensen. Det har ført til køer der trafikken tidligere fløt fritt. Etter bombene i Madrid fant tyskerne ut at de måtte vokte Schengens yttergrense bedre. Dermed ble sveitserne minnet på at det ikke å være innenfor kan ha sin pris.

Schengen-medlemskap ligger i den andre pakken av avtaler Sveits nå forhandler med EU. Men den vil koste dyrt. Schengen er også politisk kontroversielt. Høyresiden frykter medlemskap vil føre til økt innvandring.