• Vi løser oppdrag for norske interesser uansett, sier lederen for Marinejegerkommandoen. Sikkerhetsekspert tror spesialkunnskap om olje- og gassinstallasjoner kan gi norske spesialstyrker et fortrinn.

Både militære og sivile spesialstyrker i Norge har ved flere anledninger deltatt i øvelser der sceneriet har vært en terroranslag eller gisselsituasjon på olje— eller gassinstallasjoner. Både i inn- og utland, skriver Aftenposten.no.

Senest skjedde dette under øvelse Gemini i mai i fjor. Da var den Statoil-opererte Nome-plattformen utenfor Nordland det tenkte åstedet. Den uavklarte gisselsituasjonen ved Statoils anlegg i Algerie har, selv om den foregår langt fra norsk sokkel, elementer som kan gi norske spesialstyrker et fortrinn ved en eventuell militæraksjon.

— Fordelen er at de har trening i å operere på olje- og gassinstallasjoner. Samtidig har vi erfaring fra nært samarbeid fra spesialstyrker fra England, USA og Frankrike fra andre operasjoner, sier avdelingsleder Vegard Valther Hansen ved NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering til Aftenposten.

- Vi kan brukes der det ønskelig

Kommandørkaptein Tom Robertsen er sjef for Marinejegerkommandoen, som sammen med Forsvarets spesialkommando (FSK) og Hærens jegerkommando (HJK) utgjør Norges militære spesialstyrker. Han forteller at de er forberedt på de fleste typer oppdrag.

— Jeg mener at vi har et godt spekter av kapasiteter, som kan brukes der forsvarssjefen eller sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ønsker det. Det er de som organiserer ressursene. Men vi er ikke inkludert i samme beredskap som Forsvarets spesialkommando på Rena.

- Dere øver også i utlandet?

— Vi øver både i inn- og utland, for å kunne takle ulike miljøer, ulike klimatiske forhold. Da øver vi gjerne med andre, utenlandske styrker, som det er naturlig for oss å virke sammen med.

- Øver dere også på anlegg med norske interesser i utlandet?

— Hva som er objekter i utlandet ønsker jeg ikke gå inn på. Vi løser oppdrag for norske interesser uansett. Vi skal være klare i tilfelle ulike situasjoner oppstår.

jefen for Forsvarets spesialkommando på Rena, Eirik Johan Kristoffersen, har i et intervju med Aftenposten opplyst at spesialsoldatene jevnlig øver på antiterroraksjoner knyttet til oljeinstallasjoner, fly og andre sivile objekter. Han bekrefter også at spesialsoldatene ofte trener i utlandet, og at de er svært velkomne til å øve på de ulike stedene.

Har løst gisselsituasjon tidligere

Norske spesialsoldater har tidligere bidratt til å løse gisselsituasjoner i utlandet. I 2007 var soldater fra FSK og HJK sentrale da den tyske hjelpearbeideren Christina Meier ble frigitt fra kidnappere i Kabul. Den gang foregikk operasjonen i et land der Norge allerede hadde et styrkebidrag på bakken.

Helge Lurås er leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse, og han minner om at norske myndigheter i utgangspunktet ikke har noe formelt ansvar for å løse situasjonen som nå har oppstått på Statoils anlegg i Algerie.

— Strengt tatt har ikke norske myndigheter ansvar på installasjoner i utlandet. For anlegg der Statoil er en stor eier er det selskapets ansvar, og det er først og fremst det at norske statsborgere er involvert som gjør at norske myndigheter har en interesse her – sammen med et medieklima som gjør det viktig å vise at de involverer seg. Dette er en rolle de selv velger å ta, og det er en litt spesiell situasjon, siden staten er en så stor eier i Statoil.

Han tror det er mindre sannsynlig at Norge vil bidra i en militær aksjon mot anlegget i Algerie. CNN meldte i gårat et amerikansk spesialteam er på plass i Algerie.

— Om det ikke gjennomføres av algeriske spesialsoldater eller politistyrker, så er det mer naturlig at amerikanere, briter eller franskmenn gjennomfører det. Men Norge har personell som kunne bidratt i forarbeidet, sier han.

Bruker private «etterretningsorganisasjoner»

Statoil og andre norske selskaper som i større skala opererer i utlandet benytter seg av private sikkerhetsselskaper som bidrar med analyser, sikkerhetsrådgivning og vakthold. Mange av disse har ansatte med bakgrunn fra politi og etterretning.

Aftenposten får opplyst at de største selskapene med anlegg i utlandet derfor ofte har like god – eller gjerne bedre – informasjon om situasjonen på bakken enn det norske sikkerhetstjenester har.

Valther Hansen i NUPI tror ikke at det er realistisk at Norge vil ha en ledende rolle i en aksjon mot anlegget i Algerie, selv om spesialstyrkere kunne bidratt med spisskompetanse fra øvelsene på olje- og gassanlegg.

— Det er borgere fra mange land involvert, og det vil være helt umulig å koordinere en slik aksjon uten enighet mellom alle de involverte landene og algirske myndigheter. Samtidig tror jeg ikke at norske spesialstyrker eller etterretningstjenesten kjenner dette området spesielt godt, som kanskje briter, amerikanere eller franskmenn i større grad gjør.

Statoil: - Vi har øvd på dette med norske myndigheter

Statoil bekrefter overfor Aftenposten at de har har gjennomført øvelser der scenariet er en gisselsituasjon på et anlegg i utlandet.

— Vi gjør løpende trusselvurderinger for alle våre anlegg, og vurderer fortløpende hvilke tiltak som må iverksettes. Vi øver jevnlig på ulike scenarier, også slike som dette, sier Bård Glad Pedersen, som er mediekontakt for selskapets internasjonale virksomhet.

- Hvilken rolle har norske myndigheter i slike øvelser?

— Vi øver også sammen med myndighetene, men vi ønsker ikke å si noe mer om detaljene i slike øvelser, utover at vi øver på alle nivåer i organisasjonen, sier Glad Pedersen.

Forsvarsdepartementet ønsker ikke å svare på spørsmål om hvordan Forsvaret og sikkerhetstjenestene samarbeider med privat næringsliv, og oppgir den uavklarte situasjonen i Algerie som årsak.