Trolig vil ikke soldatene bli sendt før seinhøstes.

Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet sier til BT at betingelsen er at Sudan står ved den avtalen som ble inngått i helgen om en FN-ledet fredsbevarende styrke i Darfur.

Det var etter flere måneder med forhandlinger, press og trusler om sanksjoner at Sudans president Omar al-Bashir endelig gikk med på utplasseringen av en styrke på minst 20.000 mann, satt sammen av soldater fra FN og Den afrikanske union, AU.

Ingeniørbataljon

— Helt siden i fjor høst har Norge sammen med Sverige hatt et konkret tilbud til FN om å stille en bataljon på mellom 400 og 450 soldater, hvorav omtrent halvparten fra hvert land. Dette vil være en såkalt tilretteleggingsstyrke, en bataljon med tung ingeniørkompetanse, sier Barth Eide.

Han sier at det siden har vært tett svensknorsk kontakt, både gjennom militære og sivile kanaler, og at det ikke er noen tvil om at tilbudet til FN står ved lag. I går ettermiddag skulle han diskutere planene med sin svenske kollega.

— Vi anser en svensknorsk styrke for å ha en stor egenverdi. Norge og Sverige samarbeider veldig bra, og vi har mange felles planer på forsvarsområdet. Derfor legger vi stor vekt på å gå videre sammen med svenskene om et oppdrag i Darfur.

Norge har kapasitet nok

Barth Eide sier at de straks vil gå inn i en dialog med FN for å avklare at behovet for en ingeniørbataljon fortsatt er til stede, og når mannskapene skal være tilgjengelige.

— Norge har allerede en stor kontingent i Afghanistan. Har vi kapasitet til å delta i nok en FN-operasjon?

— Så lenge vi snakker om ingeniørsoldater, er det ressurser vi ikke bruker i Afghanistan. Dessuten er det slik at når vi har gått inn for å styrke Hæren med 1000 mann, er det nettopp for å kunne være ute to steder samtidig. Vi mener det er bærekraftig for det norske Forsvaret på lang sikt med et måltall som går ut på å ha 500-600 soldater i Afghanistan og 200 i en annen operasjon samtidig, sier Barth Eide.

Rekrutteringen er i gang

Han opplyser at Forsvaret for lengst er i gang med å rekruttere personell spesielt med tanke på et ingeniøroppdrag i Darfur. Hele listen er klar over folk som har sagt seg villig til å stille i seks måneder innenfor en toårsperiode.

— Vi vil nå aktivere denne listen, eventuelt rekonfigurere den i tråd med FNs behov.

Barth Eide forteller at Forsvarsdepartementet har utarbeidet alternative kalkyler for hva en Darfur-operasjon vil koste. - En gammel tommelfingerregel er at utenlandsoperasjoner koster en million kroner per år per mann. Med en ingeniørbataljon vil nok tallet ligge noe høyere.

— Det blir altså snakk om tre-fire hundre millioner kroner året i Darfur?

— Ikke nødvendigvis så mye, men noen hundre millioner kroner blir det.

Den afrikanske union (AU) har allerede en styrke på 7000 mann i Darfur. Helt siden FNs sikkerhetsråd i fjor vedtok mandatet for en operasjon, har planen vært å få til en overgang fra en AU-styrke til en FN-styrke. Det skulle skje i tre faser.

Norge er allerede på plass med syv offiserer i fase én. Uenighet om kommandoforhold har gjort at det ennå ikke er sendt ut personell til fase to. Men siden man nå ser ut til å være enige om fase tre, den FN-ledete styrken på 20.000 mann, vil fase to uansett bli begrenset i tid.

BORGERKRIG: Konflikten i Darfur i Sudan startet i februar 2003. Rundt to millioner mennesker har flyktet fra sine hjem, og 200 000 mennesker har mistet livet.
FINBARR O'REILLY