Mandag 15. september: 275 utkjørte og lettede mennesker sov på dekket på det norske ankerhåndteringsfartøyet Bourbon Orca, 50 av dem barn. De var syriske, palestinske og libyske flyktninger. Alle reddet opp fra en sjøudyktig farkost på havet mellom Libya og Italia, uten redningsvest. Enkelte hadde vannsportvest. Unger hadde oppblåsbar badevest eller badeleker. Noen holdt i oppumpede bilslanger.

Dette var en gledens dag. Den var helt ulik natten mellom 24. og 25. august, da hovedredningssentralen i Roma meldte at en båt med over 500 om bord, hadde forlist. Bourbon Orca gikk til stedet. På begge sider av dem fløt døde mennesker. Den natten fant de bare to i live. Andre skip reddet 364 andre. De øvrige druknet.

Midt i katastrofen

Over 3000 mennesker kan ha druknet i forsøket på å komme seg til et stengt Europa i år. Den italienske kystvakten har reddet over 100.000 andre det siste året. Hver dag legger nye båtvrak av sted fra en kyst i Libya, Egypt, Syria eller Tyrkia, fylt til randen av desperate mennesker som satser livet på dette ene kortet.

Norsk-kontrollerte skip har havnet midt i flyktningkatastrofen som har forplantet seg til Middelhavet etter at grenseoverganger på landjorden er blitt stengt. Mest dramatisk har det vært for den norsk-dominerte besetningen på Bourbon Ocra, som jobber for en ENI-operert oljerigg i libysk økonomisk sone. Bare siden august har ankerhåndteringsfartøyet reddet over 2000 mennesker fra drukningsdøden. I september ble Bourbon Orca anmodet av den italienske kystvakten til å delta i sju redningsoperasjoner.

Dumper lasten i skipsleia

Menneskesmuglingen er en «ekstremt kynisk industri», mener Haakon Svane, beredskapssjef i Norges Rederiforbund.

— Tidligere har smuglerne prøvd å få folk helt over til Italia eller Malta. Men det nye modus operandi er regelrett å dumpe flyktningelaster på handelsskip i farvannet utenfor Libya. Det hender også at redningsaksjoner blir framprovosert ved at kvinner og barn blir kastet i vannet, sier han.

Mange som overlever, kan takke den italienske kystvaktens operasjon Mare Nostrum.

— Italienerne gjør en fantastisk jobb for å redde menneskeliv, sier Svane.

— Men menneskesmuglerne misbruker Mare Nostrum som reklame og garanti for at folk vil klare å komme seg til Europa. Dilemmaet blir at jo flere vi klarer å hjelpe, dess flere vil bli presset ut på havet, sier han. Men det er et dilemma som må skjæres gjennom, mener Rederiforbundet:

— Vi må fortsette å redde folk på havet.

Redd for mottakssvikt

Nå trapper Italia ned sin operasjon, som har kostet ni millioner euro i måneden. EUs grensepoliti Frontex skal overta. Men deres operasjon Triton har et månedsbudsjett på tre millioner euro. Dessuten har Frontex ikke til hovedoppgave å redde liv. De skal kontrollere yttergrensene i passfrihetsområdet Schengen. EU-land som ikke grenser til Middelhavet, kritiserer Italia og Hellas for å være slepphendte i denne jobben.

Rederiforbundet frykter at det nå skal svikte i andre ledd av redningskjeden.

— Det er viktig at skip vet at de kan sette flyktningene i land i en trygg havn, særlig i Italia. Hvis offshore-mannskap skal ta vare på 200 - 300 mennesker i dagevis uten å vite hva som er neste skritt, vil det bli et stort problem, sier Haakon Svane.

Dramaet i Middelhavet gjør sterkt inntrykk på mannskapet på Bourbon Ocra, sier Bjørn Remøy, administrerende direktør i Bourbon Offshore Norway AS.

— Å berge folk på havet er sterkt i seg selv. Så kommer gleden hos flyktningene når de forstår at de ikke vil bli sendt tilbake til Libya, men ført til Italia. Men dette er en humanitær tragedie som sjøfolkene lever seg inn i. Noen får problemer med søvnen i ettertid, sier Remøy.