Det sa utenriksminister Jonas Gahr Støre etter samtaler med Serbias utenriksminister Vuk Draskovic i Beograd onsdag.

– Norske og serbiske soldater vil arbeide side ved side i internasjonale operasjoner snart, sa Støre under en felles pressekonferanse etter samtalene.

Politisk direktør i Utenriksdepartementet, Kai Eide, sier til NTB at det har vært jobbet med et slikt samarbeid lenge.

I første omgang er det snakk om at en gruppe serbiske sanitetssoldater skal sendes til Nord-Afghanistan, der norske soldater deltar i NATOs ISAF-styrke.

Få soldater

NTB får opplyst at det er snakk om «en håndfull» serbiske soldater. Ifølge Eide vil soldatene det er snakk om, ikke være folk som har en belastet fortid fra krigene på Balkan. Dette har Norge vært opptatt av å forsikre seg om.

Norge hadde ventet at samarbeidet skulle være i gang i allerede, men på serbisk side har saken tatt mer tid enn ventet. Soldatsamarbeidet kan også komme i gang i andre land enn Afghanistan, får NTB opplyst.

Klasebomber

Norge skal også sette i gang et prosjekt for å rydde klasebomber som ligger igjen på serbisk jord etter NATOs bombing i 1999.

Norge har i første omgang bevilget fire millioner kroner til prosjektet, får NTB opplyst. Arbeidet skal utføres av Norsk Folkehjelp, som har betydelig erfaring med lignende arbeid, blant annet i Bosnia og på Sri Lanka.

Klasebomber er små sprengladninger som frigjøres fra en felles beholder og spres utover bakken, der de blir liggende ueksplodert inntil noen tar på eller sparker borti dem.

Sprengladningene er beregnet på fiendtlige soldater, men rammer svært ofte uskyldige sivile. Etter det NTB kjenner til, er det snakk om et 24 kvadratkilometer stort område, og problemet berører et betydelig antall mennesker.

Først og fremst dreier prosjektet seg om å kartlegge nøyaktig hvor klasebombene ligger. Ved å få bekreftet eller avkreftet amerikanske opplysninger kan man forsikre seg om hvor arbeidet skal settes i gang.

Kosovo

– Dette bør sees som en konkret oppfølging av Serbias deltakelse i NATOs Partnerskap for fred, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre under pressekonferansen i Beograd.

Serbias utenriksminister understreket at Norge har spilt en nøkkelrolle for at NATO besluttet å ta Serbia inn i partnerskap for fred-programmet. Han sa også at spørsmålet om Kosovos framtidige status er avgjørende for Serbia.

Serberne vil at Kosovo skal være en del av Serbia, men Draskovic ga uttrykk for at det vil være mulig med flere samtaler mellom Beograd og Pristina etter valget til nasjonalforsamling i Serbia, som skal finne sted 21. januar.

Spår utlevering

Etter valget kan også den folkemordtiltalte generalen Ratko Mladic komme til å bli utlevert, tror den serbiske statsministeren Vojislav Kostunica. Også han var i samtaler med Støre under hans besøk i Beograd onsdag.

– Jeg venter at dette blir løst i tiden som kommer. Jo raskere, jo bedre, sier Kostunica på spørsmål fra NTB om hvilke perspektiver han har på utlevering av Mladic til Haag.

Kostunica sier at Serbia i den senere tid har samarbeidet tett med FNs krigsforbryterdomstol ICTY i Haag, og at overleveringen av Mladic er det eneste uløste spørsmålet i Serbias forhold til EU.

Han forteller også at han tirsdag denne uken hadde samtaler om spørsmålet med ICTYs sjefanklager Carla del Ponte. Det er en kjent sak at del Ponte har vært meget misfornøyd med Kostunicas innsats for å utlevere Mladic.