Noen arter – deriblant pattedyrene beverrotte og vanlig spissmus – får helt nye navn dersom de foreliggende forslag blir vedtatt.

Artsdatabanken i Trondheim leder et omfattende prosjekt, som skal legge grunnlaget for navneregisteret Artsnavnebasen. I løpet av våren skal Artsnavnebasen være ferdig til bruk, og utgjøre en ny nasjonal standard for artsnavn på pattedyr, fugler, fisker, krypdyr og amfibier, sommerfugler, biller, tovinger, karplanter, moser, alger og andre grupper dyr og planter.

— Det er viktig at så mange som mulig av artene får norske navn. Det er også viktig å lage et godt system for artsnavn, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken til NTB.

Smådansefluer

Rådgiver Ingrid Salvesen i Artsdatabanken er prosjektleder for det arbeidet som pågår for å fastsette vitenskapelige – helst også norske – navn på de cirka 40.000 hittil kjente artene som finnes her i landet. Navneforslagene utarbeides i 23 forskjellige navnekomiteer med fagfolk fra universiteter og naturvitenskapelige museer.

Norsk språkråd har også gitt innspill, med råd om skrivemåter og oppfordring om å fastsette navn både på bokmål og nynorsk. Navnekomiteenes forslag er lagt ut på høring på Artsdatabankens nettside. Høringsfristen for de fleste forslagene er 1. mars.

Ingrid Salvesen nevner smådansefluer som eksempel på det hun mener er ett av de «mange flotte navn» som er foreslått for insektgruppen tovinger. Blant sommerfuglene nevner hun klippeblåvinge og gulkrageglassvinge. Hun fremhever også ametystfjærehinne, som er navneforslaget på en rødalge.

350 billenavn

Ingrid Salvesen opplyser at innen gruppene pattedyr, fugler, fisk, karplanter og moser er det nå norske navn på alle eller tilnærmet alle arter.

For biller og tovinger er det henholdsvis cirka 350 og 700 norske navn, men dette er hovedsakelig familienavn, ikke artsnavn. Cirka halvparten av de bortimot 6.000 artene av store sopper har eller vil få norske navn.

— Det er ikke et mål å få utarbeidet norske navn for alle arter. Arbeidet med navneregisteret vil være langsiktig og kontinuerlig, og flere norske navn vil komme etter hvert, sier Ingrid Salvesen.

Navneskifter

Navnekomiteen for gruppen pattedyr har utarbeidet en liste med cirka 140 artsnavn og familienavn. Denne komiteen foreslår 14 navneendringer.

Ifølge forslaget skal fjellrotte skifte navn til fjellmarkmus, og bisamrotte skal bare hete bisam. Stor skogmus og liten skogmus skal hete storskogmus og småskogmus. Beverrotte skal kalles sumpbever. Vanlig spissmus skal ifølge forslaget få navnet krattspissmus, og liten dvergspissmus skal kalles knøttspissmus.

Nye navn foreslås også på tre flaggermusarter. Bredøreflaggermus skal ifølge forslaget bare kalles bredøre. Brandtflaggermus skal kalles skogflaggermus. En art som ganske nylig er beskrevet, får navnet brunlangøre.

Navnekomiteen foreslår at arten som hittil har vært kalt delfin, skal få det mer artsspesifikke navnet gullflankedelfin – for å skille den fra andre delfinarter. Videre blir det foreslått at rissodelfin skal få navnet arrdelfin, at falsk spekkhogger skal hete halvspekkhogger og at spisshval skal få navnet nordspisshval.

Hva synes du om de nye navnene? Bruk kommentarfeltet.

Foto: Sven Haling, Biofoto / SCANPIX DANMARK