I den lille hagen utenfor skolen i Tei-distriktet danner kunstinstallasjoner av resirkulerte bildekk og spikerpaller malt i skarpe farger rammen for undervisningen.

12-13-åringene, både romer og rumenere med en vanskelig familiebakgrunn, tripper etter å komme i gang. På plakater skal de skrive og tegne hva de forbinder med «diskriminering».

«Sigøyner» havner øverst på listen til Strugariu, som selv er rom.

— Folk dømmer etter utseende. Alle ser bare på det ytre, på hudfarge. De ser ikke på hva som er på innsiden, sier han.

Lite EØS-bidrag

En gruppe idealistiske samfunnsforskere skapte prosjektet Komunitas, som Strugariu nå er med på, i 2007. De var lei av å dra på kjedelige konferanser og ville gjøre noe praktisk for å hjelpe vanskeligstilte barn, forklarer Komunitas-president Miruna Tirca. Hun startet prosjektet sammen med tre kolleger.

De fikk 100.000 kroner fra norske EØS-midler og bidro selv med 15.000 i årene 2007-2008 for å komme i gang. Siden har prosjektet vært drevet videre med andre midler.

— Gjennom utdanning får disse barna en mulighet. Vi spurte oss selv hva vi kunne gjøre, og fant ut at dette er det beste for fremtidige generasjoner, sier Tirca.

- Lært samarbeid

En studie fra FNs barnefond viser at antallet barn som slutter på skolen i Romania, steg kraftig i årene 2005-2009. Rundt 65.000 barn mellom sju og ti år sto utenfor skolesystemet i 2009.

Mangel på utdanning blant romer og fattige rumenere regnes som en viktig årsak til at mange ikke klarer å bryte ut av en ond sirkel av fattigdom og sosial nød.

Gjennom arbeidet med barna har Komunitas utviklet et uformelt, urbant utdanningskonsept. Det går ut på at barna selv skaper omgivelsene og langt på vei innholdet, under veiledning av samfunnsforskerne.

— Først syntes jeg ikke det var så spesielt, men nå liker jeg prosjektet veldig godt. Vi har lært å samarbeide og ikke diskriminere. Det hender at noen spøker litt, men jeg blir ikke sint lenger, jeg tar det bare som en spøk, sier Strugariu.

— Først var det mange i klassen som ikke aksepterte meg, men nå er vi alle venner.

«Hjelp hjemme»

Norske myndigheter varslet i mars i fjor at de fram til 2016 vil bruke 134 millioner kroner på prosjekter for romfolk i Romania. Men selv om den hjemlige debatten om tigging stadig dreier rundt å «hjelpe rommene der de bor», står pengene fortsatt på konto.

I hele den forrige perioden klarte ikke Romania å absorbere mer enn tre firedeler av de tilgjengelige pengene.

Komunitas har vurdert å søke om norske midler igjen, men Tirca fortviler over en tung prosess med søknader og rapportering og lang ventetid.

— Sist tok det syv måneder før vi fikk godkjent søknaden! Da hadde vi allerede endret planene våre.

Tirca anslår at omkring 1000 barn, rundt 40 prosent av dem romer, på ti ulike skoler nå har deltatt på Komunitas-prosjekter siden oppstarten.

- I løpet av sommeren

NTB er også kjent med frustrasjon i det norske systemet over det man opplever som svakt byråkrati og politisk innblanding i Romania som gjør det vrient å få i gang prosjekter. Det skal ta lang tid å få svar på selv enkle spørsmål, og prosjektene krever ofte godkjenning på mange nivåer. Men offisielt er tonen en annen.

— Nå er vi midt i prosessen med å godkjenne de nye programmene, som løper fram til 2016. Vi skulle gjerne vært kommet lenger, sier statssekretær Gry Larsen (Ap) i UD.

— EU brukte imidlertid lang tid internt på å signere avtalene om bidragene våre gjennom EØS-midlene. Deretter har vi hatt god progresjon. Som givere må vi forsikre oss om at nye programmer er av en slik kvalitet at de kommer til å oppnå ønskede resultater. Det er i alles interesse. Vi har som mål å være klare med de fleste programmene i Romania i løpet av sommeren, sier hun.

PENGER UBRUKT: Skoleprosjektet Alex Strugariu (t.v.) og kameratene hans er med i, ble startet i 2007 med norsk støtte. Men i dag sliter Norge med å få avsetning på pengene som er satt av til å hjelpe romfolk i Romania.
Marte Christensen / NTB scanpix
NØKKELEN: Ideen bak skoleprosjektet til den lille rumenske organisasjonen Komunitas er at elevene selv skal skape omgivelsene og innholdet, under veiledning av samfunnsvitere. Utdanning regnes som svært viktig for å løfte romer og andre rumenere ut av sosial nød.
Marte Christensen / NTB scanpix