• Mange palestinske politikere har brukt bistanden til å berike seg selv, fastslår seniorforsker Inge Amundsen ved CMI.
  • Det har vært politisk ukorrekt å kritisere bruken av Palestina-bistanden, mener Transparency International Norge.

Konflikten om den norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene handler om overføringene skal legges på is inntil valgvinner Hamas anerkjenner staten Israel og tar avstand fra vold.

Men hvordan har palestinerne forvaltet de norske bistandsmilliardene etter 1994?

— I mange år skjøv norske politikere den omfattende dokumentasjonen på utstrakt korrupsjon i de palestinske selvstyreområdene under teppet. Det var rett og slett ikke politisk korrekt å ta opp misbruket av norske bistandspenger. Man lukket øynene for det faktum at penger havnet på avveier, sier generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge. Antikorrupsjonsorganisasjonen har i flere år kritisert vanstyre og korrupsjon i de palestinske områdene.

I egen lomme

— Tror du norske myndigheter ville latt det samme misbruket passere hvis det dreide seg om et annet land, for eksempel Zimbabwe?

— Det er et interessant spørsmål. Jeg tror Norges fredsrolle kan ha påvirket holdningen til pengebruken i de palestinske områdene. Men myndighetene må stille de samme krav om bekjempelse av korrupsjon og oppbygging av rettsstat til alle land, sier Borgen.

Som tidligere generalsekretær i Amnesty International Norge, har Borgen også vært opptatt av grove brudd på menneskerettighetene med drap og tortur under det han kaller «Arafat-staten».

— Palestinske ledere har stukket enorme beløp i egne lommer. Store summer havnet også hos Arafats kone, Suha, i Paris, sier Borgen.

Han mener bistanden bidro til oppbygging av en palestinsk elite som fjernet seg fra folket.

— Når det skjer, øker også sjansen for ytterligere misbruk fordi eliten blir mer opptatt av å skjerme egne økonomiske interesser, sier Borgen.

Bistandsyndlingen

Bare i 2004 mottok palestinerne 2 milliarder dollar, rundt 14 milliarder norske kroner, i internasjonal støtte. Mye av bevilgningene skulle brukes mot den sosiale nøden forårsaket av det israelske strupetaket på de palestinske områdene.

Fattigdommen blant vanlige palestinere er blitt større etter at Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993, i en periode der den samlede bistanden fra det internasjonale samfunn, inkludert Norge, har passert femti milliarder kroner.

Mange palestinere har aldri sett snurten av giverlandenes bidrag, men de har sett nye, store palasser skyte i været i sitt eget nabolag i lutfattige Gaza.

— Penger forsvant ned i det store sluket, uttalte Mohammed Dahlan, tidligere palestinsk innenriksminister, for et par siden.

Palestinerne ble norske bistandsyndlinger fra 1993, etter rollen Norge spilte i forhandlingene om Oslo-avtalen. Rundt fire milliarder kroner i norsk bistand er gitt de siste tolv årene, i tillegg kommer flere hundre millioner i støtte gjennom internasjonale organisasjoner, særlig FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Norge har også ledet den internasjonale giverlandsgruppen til palestinerne.

Motsatt effekt

Ett av de edle motivene for den norske bistanden for Norge var å hjelpe fattige palestinere på Vestbredden og i Gaza. Men pengestrømmen var også politisk motivert: Økonomiske og sosiale kriser kunne styrke ekstreme palestinske krefter som var motstandere av fredsprosessen som Norge hadde investert så mye ressurser og prestisje i.

Nå viser det seg at bistandsmillionene langt på vei har virket stikk i strid med hensikten.

— Bistandsgiverne kan indirekte ha bidratt til Hamas' valgseier gjennom å skape økt avstand mellom folket, og den vestlige bistandens yndlinger, sier den palestinske professoren Sari Hanafi.

Seniorforsker Inge Amundsen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) deler langt på vei oppfatningen om at korrupte makthavere la grunnlaget for Hamas-valgseier.

— Noen politikere brukte muligheten i bistandsoverføringene til å berike seg selv. Jo større kaken ble, desto mer havnet i lommene på palestinske ledere, sier Amundsen, som har forsket på korrupsjon i de palestinske områdene.

Ikke til ansvar

Særlig korrupsjonsutsatt er direkte budsjettstøtte, penger som giverne sender rett i statskassen i mottakerlandet. I Norges tilfelle er 20-25 prosent av bistanden til palestinerne blitt kanalisert som budsjettstøtte til selvstyremyndighetene. Hensikten var å bidra til palestinsk statsbygging.

I sin studie konkluderer Amundsen med at den utenlandske bistanden har hatt stor innflytelse på omfanget av korrupsjon i de palestinske områdene. Bistanden utgjorde etter hvert halvparten av regimets inntekter, men palestinske ledere ble ikke stilt til ansvar for pengebruken på samme måte som hvis det var de lokale skattebetalernes penger som havnet på avveier. Til det var det for mange givere med ulike prioriteringer. Først i de siste 3-4 årene har giverne for alvor begynt å følge pengestrømmen tettere.

Den korrupte praksisen, en rekke store skandaler, sammen med et svakt domstolsapparat, bidro i sin tur til svekkelse av Arafat-regimets legitimitet, påpeker Amundsen.

Erkjenner problemet

  • Det gjenstår å se om lederne av Hamas, som gikk til valg på streng Islam og kampen mot korrupsjon, blir mindre fristet enn de forrige makthaverne til å berike seg på bistandsmidler og selvstyremyndighetenes penger, sier Amundsen.

Etter å ha sett gjennom fingrene med korrupsjon i flere år, er det Amundsens inntrykk at norske myndigheter nå tar problemet mer på alvor. Generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge håper det stemmer.