Innavlsprosenten er oppe i 12 prosent både hos dølahest og nordlandshest, og det er høyt, sier stipendiat Hanne Fjerdingby Olsen ved Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) til forskning.no.

Hun har fulgt stamtavlene til de to hesterasene tilbake til 1846 (dølahest) og 1906 (nordlandshest) for å finne ut mer om slektskap og innavl.

Konsekvenser av innavl kan bli både redusert fruktbarhet og opphoping av sykdommer og defekter.

I dag finnes det om lag 2.500 nordlandshester og 3.000 dølehester i Norge, men rasene har passert flere flaskehalser opp gjennom historien. Etter andre verdenskrig var det bare en håndfull igjen av nordlandshestene.

— Det aller viktigste vi kan gjøre, dersom vi ønsker å bevare dølehesten og nordlandshesten, er å øke antallet hester, samt å drive langsiktig forvaltning. Da bør man finne ut mer om hva disse hesterasene egner seg til. Hvis ingen vil drive med dølahest eller nordlandshest, kan ikke et avlsprogram redde rasene, sier Fjerdingby Olsen.