Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier «hun håper styrkene blir brukt av EU».

Heftige krigshandlinger i sudanske grenseområder kan dermed bli første oppdrag for norske soldater i en utrykningsstyrke under EU-kommando. Under striden om norsk medlemskap i EU, sto nettopp muligheten for utviklingen av en EU-hær sentralt. Den rød-grønne regjeringen, med nei til EU-partiene SV og Sp, styrer landet når norske styrker for første gang kan bli satt inn for å forsvare EUs politiske interesser i Afrika.

Den norske EU-styrken

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier at innsatsstyrken kan bli satt inn for å verne flyktninger i Tsjad og Den Sentralafrikanske Republikk. Hundretusenvis av flyktninger befinner seg i grenseområdene til Darfur. Norge deltar i EUs forsvarssamarbeid, blant annet gjennom den nordiske innsatsstyrken – Nordic Battle Group.

Kampstyrken er klar til innsats fra 1. januar, og kan når som helst – og på kort varsel – bli satt inn hvor som helst i verden. Det norske bidraget består av 150 personer, som i hovedsak har transport og sanitet som oppgaver. Den samlede styrken i Nordic Battle Group er på 2434 soldater. Gruppen ledes av Sverige. Estland, Irland og Finland er de tre andre EU-landene som er med i styrken.

– Et helt sykehus står klart, inkludert leger og kirurger. Disse står klare til å rykke ut, og de er trent på oppgaven. De er klare for innsats, sier Strøm-Erichsen.

Er låst til EU-innsats

Det norske bidraget kan, i den perioden det står til disposisjon for EU, ikke benyttes til andre oppdrag. Det vil for eksempel si at kirurgene knyttet til EU-styrken ikke kan sendes til Afghanistan. Styrken skal stå klar til innsats i et halvt år – frem til 1. juli.

Den finske avisen Helsingin Sanomat skrev nylig at «Finland vurderer muligheten for å delta i krisehåndtering i Tsjad, gjennom EUs kampstyrke under svensk kommando».

Ifølge den finske avisen rettet Frankrike i juli en forespørsel til Sverige om muligheten for at den nordiske innsatsstyrken kunne settes inn i Tsjad. De skriver at landene i den nordiske innsatsstyrken, Norge inkludert, har diskutert dette, men uten at det er fattet noen beslutning. Det er EUs medlemsstater samlet som tar beslutningen, men Norge – og Stortinget – vil på selvstendig grunnlag kunne si ja eller nei til deltakelse.

10 dagers varsel

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har informert Stortinget om at en slik forespørsel kan komme på svært kort varsel, og at Stortinget må være forberedt på en rask avgjørelse. Styrken skal kunne settes inn senest 10 dager etter at EU har tatt en beslutning.

– EU forbereder en militæroperasjon i Darfurs nærområder. Det er så langt ikke planlagt for innsetting av innsatsstyrken, men det kan ikke utelukkes at EU vil anmode om dette, sa Strøm-Erichsen på Stortinget denne uken.

Hun understreket også at Norge har uttrykt støtte til EUs militære operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk.

Svært farlig i Tsjad

Ifølge irske militære kilder, vurderers oppdraget i Tsjad som svært farlig. Nyhetsbyrået Reuters har rapportert at opprørere i Tsjad vil angripe EU-styrkene hvis de hindrer deres kamp for å velte Tsjad president, Idriss Déby. Det kompliserer saken at opprørerne mener at EU-landet Frankrike har støttet Déby.

EU besluttet i oktober å sette inn vel 3000 soldater i Tsjad og den sentralafrikanske republikken. Operasjonen ledes av den irske generalløytnanten Patrick Nash. Men EU har så langt ikke klart å få medlemslandene til å stille med så mange soldater. EUs utenrikspolitiske koordinator, Javier Solana, rettet den 24. oktober en forespørsel til Norge om å delta i denne operasjonen. Men «det sa vi nei til. Vi har ikke kapasitet», ifølge forsvarsminister Strøm-Erichsen.

Både Tsjad og Darfur

Samtidig er dette altså årsaken til at Forsvarsdepartementet og Strøm-Erichsen ikke utelukker et EU kan beslutte å sette inn den nordiske innsatsstyrken, siden den er klar til innsats og kan reise på kort varsel.

Innsatsstyrken kommer eventuelt i tillegg til de 400 soldatene Norge og Sverige i fellesskap har meldt inn til FN-innsats i Darfur i Sudan. Dette er i hovedsak ingeniør— og vaktsoldater. 250 nordmenn skal etter planen være på plass i Darfur 7. januar, men den sudanske regjeringssjefen har uttalt at de norske og svenske soldatene ikke er velkomne i FN-styrken. President Omar al-Bashir sa nylig i et TV-intervju at årsaken er at soldatene er etterretningsagenter for CIA og Mossad. Ifølge VG er Forsvaret bekymret for sikkerhetssituasjonen, og avreisen kan bli utsatt.

Bør Norge sende soldater til Tsjad? Si din mening her.

FLYKTNINGER: 400.000 flyktninger antas å befinne seg i grenseområdene til Darfur. EU-styrken skal stabilisere situasjonen i en svært farlig konflikt.