TORGEIR NORLING Det har gått over en måned siden terrorangrepet på Bali snudde tilværelsen opp ned for trebarns moren Mode Ratiniasih og syv andre kvinner i landsbyen Jaba Jati i utkanten av byen Denpasar.

En av hovedgeskjeftene i landsbyen på rundt 700 innbyggere var et lite drosjeselskap hvor kvinnenes ektemenn jobbet som sjåfører. Hver eneste kveld fraktet de turister rundt på ferieøyen. Gaten utenfor diskoteket Sari Club var et fast tilholdssted. Her plukket de opp de fleste kundene, før de reiste de tilbake til sine familier etter stengetid.

Ingen av mennene kom hjem etter eksplosjonen som la Sari Club og store deler av området rundt i grus. Alt Ratiniasih fant igjen av ektemannen var en ring og deler av en arm.

— Jeg kjente igjen ringen, sier hun med tårer i øynene.

Frykter for fremtiden

Bergens Tidende fulgte Agnes Christiansen og Sjur Opheim, bergenserne som driver Bali studiesenter, til enkenes landsby. Studentkullet som opplevde terrorangrepet har hjemme i Norge etablert et fond og så langt samlet inn 80.000 kroner til støtte for bombeofrene. Som følge av de innsamlede midlene får nå de etterlatte i Japa Jati endelig hjelp.

Kvinnene er samlet ved et lite tempel i landsbyen idet vi ankommer. De spartanske bygningene i området står i sterk kontrast til luksushotellene og svømmebassengene som preger ferieøyens strender. Kvinnene snakker lavt seg imellom. Stemningen er dyster. Flere bærer med seg bilder av sine avdøde ektemenn.

— Jeg er så redd for fremtiden. Vi klarer oss med mat, men hvordan skal jeg få råd til å sende barna på skolen? sier Ratiniasih.

Hun forteller at hun tjener litt på å drive en kiosk i landsbyen, men at hun enkelte dager har en omsetning på under fem kroner.

Agnes Christiansen sier at Indonesias egne ofre har fått langt mindre oppmerksomhet og støtte enn alle de vestlige turistene som ble rammet.

— De fleste utlendingene kom seg ut etter en eller to dager. De ble fraktet ut av landet og fikk den hjelpen de trengte på ordentlige sykehus. Indonesierne ble igjen uten et etablert støtteapparat og heller ikke et økonomisk hjelpeapparat. Myndighetene har lovet penger, men støtten er ikke kommet, sier hun.

Tøffe dager

Christiansen forteller at det har vært tøffe dager etter bombeangrepet, men innser at hun tross alt var utrolig heldig som ikke mistet noen av studentene.

— Jeg bor 12-13 kilometer fra åstedet, og hele huset ristet. Jeg trodde det var et vulkanutbrudd. Da jeg ble jeg ringt opp fem minutter senere, og fortalt at Sari Club var sprengt så jeg for meg at halvparten av studentene mine var døde eller skadet, sier hun.

Etter forholdene har gått bra med studentene, men mange grusomme inntrykk og sterke opplevelser må fortsatt bearbeides.

— Det blir akkurat som om ditt stamsted hjemme i Norge blir sprengt i luften. Du kjenner dørvaktene, du kjenner bartenderne og du kjenner de australske surferne som var der hver eneste helg. Du sitter på så vanvittig mange ansikter og bilder, sier hun.

Selv om de fleste studentene i utgangspunktet ønsket å fullføre studiene på Bali, hadde de i praksis ikke hadde annet valg enn å reise tilbake til Norge. Forsikringsselskapene chartret et fly for å frakte dem hjem. De ville de mistet forsikringen om de ble igjen på Bali.

— Det er klart at det hadde vært mye enklere å bearbeide alt her nede, sammen med folk som har vært igjennom tilsvarende ting, istedenfor å komme hjem der ingen har peiling, og ingen kan forstå rekkevidden av det de har vært gjennom, sier Christiansen.

Nye studenter

I februar kommer et nytt kull norske studenter til Bali. Agnes Christiansen forteller at hun til tross de dramatiske hendelsene ikke har noen betenkeligheter med å fortsette driften av studiesenteret. Etter 12 år på Bali kjenner hun forholdene godt.

— At det skjedde på Bali er nesten som at det skulle skjedd en ulykke. Jeg er ikke redd for at noe skal skje med en ny gruppe studenter.

Hun legger spesielt vekt på hvordan balineserne etter angrepet har maktet å bevare den unike harmonien mellom de forskjellige kulturene og religionene på øya.

— Vi var jo alle redd for at de skulle finne noen syndebukker og at det for eksempel skulle bli store konflikter mellom hinduister og muslimer, men det har vi heldigvis unngått, sier hun.

Likevel er det ingen tvil om at Bali fortsatt er sterkt preget av terrorangrepet. 80 prosent av øyas innbyggerne får sitt levebrød fra turistnæringen. Foreløpig har de fleste hotellene og restaurantene flere ansatte enn gjester. Ingen vet når turistene vender tilbake. Mange frykter masseoppsigelser.

Gripende seremoni

Terroraksjonen kom også som et sjokk på Balis kultur og hinduistiske tro. ifølge den balinesiske hinduismen blir sjelen hengende tilbake om et menneske dør før tiden, uten at de finner veien videre. Det grusomme angrepet var også et tegn på at onde ånder hjemsøker øya. I templene bes det kontinuerlig for ofrene. Religiøse ritualer har renset hver eneste krok for onde ånder.

Renselsesprosessen ble avsluttet med den største og mest spektakulære religiøse seremonien på Bali i moderne tid. 79 dyr ble ofret. Titusener av mennesker samlet seg rundt enorme krateret som preger åstedet. Sammen ba de til gudene om å frigjøre ofrenes sjeler.

Enkene fra Jaba Jati deltok også i seremonien. Flere av kvinnene brøt sammen i gråt da de la ned offergaver og minnesmerker for deres avdøde ektefeller.

— Etter seremonien kan jeg akseptere at mannen min døde på denne måten, men jeg håper virkelig at de finner de skyldige, sier Ratiniasih.

En bekymring mindre

Idet vi forlater landsbyen har Ratiniasih en bekymring mindre å forholde seg til. Under besøket fikk kvinnene vite at Bali studiesenter vil dekke skoleutgiftene for deres barn de neste tre årene. Den totale kostnaden på snaut 20 000 kroner viser at mye kan gjøres for Balis bombeofre, selv med begrensede midler.