Nå er det billig og klimaødeleggende brunkull som tar rollen gasskraften skulle hatt — å dekke toppene i strømnettet.

Den tyske overgangen mot en fornybar energiforsyning går nå med stormskritt. Støttesystemet for sol- og vindeenergi er en formidabel suksess som gjør vind og sol til de mest lønnsomme energibærerne.

På få år har det tyske energimarkedet snudd på en måte som ingen i markedet kunne drømme om. I det tyske sofistikerte strømnettet har fornybare ressurser forrang. Sol og vind har forkjørsrett framfor kull- og gasskraft.

Ingen vil investere

— Under dagens markedsforhold er gasskraftprodusentene de store taperne. De ser seg nødt til å kjøre produksjonen på et minimum. Når gasskraftverkene er i produksjon i mindre enn 3.000 timer i året, er det et spørsmål om de skal stenge ned eller fortsette. Ingen vil investere i gasskraft nå, sier Andreas Jung som er administrerende direktør i det halvstatlige energieffektiviseringsbyrået Deutsche Energi Agentur (Dena).

Men det er noen som har tort å investere. Ifølge beregninger som Aftenposten publiserte i mars, har Statkraft siden 2007 investert minst 7 milliarder kroner i tyske gasskraftverk. Statkraft kom inn i tysk gasskraft gjennom en byttehandel med

E. ON som også ga tilgang til vannkraft i Sverige, Tyskland og Finland.

Byttehandelen har ifølge Statkraft vært lønnsom og gitt en avkastning på 10 prosent årlig før skatt, fra 2006 til 2010. Men Statkraft har vært nødt til å skrive ned verdien av sine gasskraftinvesteringer med 4 milliarder kroner. Av dette er 1,7 milliarder tatt som tap i Knapsack II-kraftverket utenfor Köln. Dette hypermoderne gasskraftverket åpnet så sent som 13. juni i år. Statkraft kan ikke nå si om det Knapsack II vil bli tatt i bruk.

— Hvorvidt kraftverket kjøres eller ikke, er avhengig av etterspørselen i markedet, sier kommunikasjonsdirektør Bente Engesland i Statkraft til NTB.

Billig fornybart

Statkraft er ikke alene om å oppleve et gasskraftmareritt i Tyskland. RWE AG som er Tysklands største kraftprodusent og den tredje største leverandøren av gasskraft, innrømmer at det er tøffe tider for gass.

— Vi har flere nybygde gasskraftverk som ikke benyttes annet enn om vinteren. Markedet flommer over av fornybar energi som ikke er tilpasset etterspørselen. Gass er fortsatt dyrt i Europa, men har vært brukt til å dekke inn behovet når etterspørselen topper seg. Nå er det solenergi som dekker opp for disse etterspørselstoppene, sier Peter Engelhart i RWE til NTB.

Statkraft måtte tåle en reduksjon i gasskraftproduksjonen på hele 30 prosent i fjor.

— Statkrafts gasskraftverk produserte 1,6 TWh i 2012, sammenlignet med 2,3 TWh i 2011. Det er riktig at det har vært en sterk tilbakegang i gasskraftmarkedet i det siste, og det har Statkraft tatt konsekvensen av. Vi har lagt de to gasskraftverkene Emden og Robert Frank i kald reserve fordi disse ikke lenger var lønnsomme, sier Engesland.

Kvotekollaps

Både Statkraft og den tyske kraftgiganten RWE viser til svært lave priser på CO2 som en av de viktigste årsakene til at gasskraft blir utkonkurrert. Det europeiske CO2-kvotesystemet har kollapset etter at målene for CO2-reduksjon er oppnådd i flere land. For få år siden kostet en CO2-kvote 30-40 euro per tonn, nå går den for 4 euro. Dermed setter gasskraftprodusentene sin lit til at markedet vil endre seg.

— Vi sitter igjen med en topp moderne gasskraftportefølje som igjen kan bli bidragsytere til Statkrafts resultater når markedene i Europa bedrer seg. Vi er positive til at markedet skal bedre seg mot 2020, gitt at prisingen av karbonutslipp øker og næringslivets energietterspørsel tiltar, sier Bente Engesland.