–Vi vet ganske mye om anleggene fra før, men det var noe helt spesielt å få se dette med egne øyne. Russerne opptrådte svært profesjonelt og besøket var meget godt forberedt, sier Eide til NTB.

Den norske delegasjonen på seks personer ble kledd opp forsvarlig før de ble fraktet inn på en elendig grusvei. –Det var helt klart stråling i området, men det var ikke lange stunden vi oppholdt oss på de mest utsatte stedene, sier han.

–Det er ingen eksplosjonsfare i disse anleggene, vi snakker ikke om noen Tsjernobyl-fare. Det er de mer langsiktige virkninger vi frykter, og selv om russerne sier at alt skrotet skal bort og opprenskningen gjennomføres, så er det en lang vei dit, sier Eide.

Farlige brenselsstaver Plankegjerdet som russerne har satt opp for å hindre innsyn til de rent militære ubåtanleggene tvers over fjorden, skjønte den norske delegasjonen lite av. –Vi så mye av det som lå på den andre siden av gjerdet, men det var nå en gang slik russerne ville ha det, sier statssekretæren.

Oppbevaringen av brukte brenselsstaver er langt fra god nok, kunne delegasjonen konstatere.

–Det som må skje fort nå er å få orden på inn— og utslusingsdelen. Brenselstavene står bokstavelig talt under åpen himmel, fordi taket på sylinderen der de oppbevares er ødelagt. Snø og regn pipler gjennom og fører radioaktivt materiale ned i grunnvannet før det renner ut i fjorden, sier Eide.

Derfor der det viktig at sylinderen blir skikkelig tildekket og at det blir oppført dusjer og annen form for rensemuligheter for mannskapene som arbeider der.

–Vi har også en bygning – Bygning-5 – som er rast sammen, men alt radioaktivt materiale var fjernet før det skjedde. Men selve bygningsruinene er i dag strålefarlige og representerer et problem, sier Eide.

Robote Det er også et problem at lagringsrørene, der de brukte brenselsstavene står, er skjeve. Stavene skal helst løftes rett opp, men på grunn av skjevheten i rørene kan stavene lett knekke, og det kan skape store problemer, mener Barth Eide.

Selve opprenskningen av brenselsstavene må skje ved hjelp av roboter, fordi også russerne mener det er uforsvarlig å utsette mennesker for den store strålingsfaren. –Dette er et problem som ligner mye på det vi står overfor med skipet "Lepsø", som ligger ved kai i Murmansk, sier statssekretæren.

Norge har avsatt 10 millioner kroner til forprosjekter i år, men rammeavtalen på 300 millioner fra 1998 står fortsatt ved lag.

–Vi vil i år bruke 137 millioner kroner til arbeidet med atomsikkerhet i Russland, for det meste på Kola, men også i St. Petersburg-området.

Eide vil ikke gi noen eksakte tall, men det kan bli behov for ytterligere midler. Norge gir oppryddingen i Andrejevbukta høy prioritet, men sikkerheten må gå foran alt annet.

TV slapp til Med i den norske delegasjonen var blant annet direktør Erling Stranden fra Strålevernet, atomfysiker Steinar Høybråten fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Per-Einar Fiskebeck fra Finnmark fylkeskommune.

Ingen norske pressefolk fikk slippe inn på anleggene, og medlemmene av delegasjonen måtte levere fra seg sine fotoapparater. Men vel inne på anlegget dukket Murmansk TV opp og russerne fotograferte det de ville.

–Anleggene i Andrejevbukta er ingen vanlig russisk militærforlegning, for å si det mildt, men vi ble hele tiden møtt med stor grad av åpenhet, og ekspertene fikk svar på sine spørsmål, sier Espen Barth Eide.

NTB