• Felles tilgang til alle kjøretøysregistre i EU.
  • Felles tilgang til alle fingeravtrykkregister i EU.
  • Felles tilgang til alle DNA-registre i EU.
  • Full utveksling av informasjon om hooligans og terrormistenkte.
  • Ordninger for å la politifolk fra flere EU-land operere sammen, for eksempel ved store idrettsarrangementer.

Dette er noen av hovedpunktene i det nye og mektige politisamarbeidet som EU er i ferd med å utarbeide — så langt helt uten norsk deltakelse.

Utgangspunktet er den såkalte Prüm-traktaten, som ble inngått mellom syv EU-land i 2005. Traktaten var den gangen ikke en del av EUs avtaleverk, men siden har ytterligere ni EU-land sagt at de vil være med - blant annet Finland og Sverige.

Og i går ble alle EUs justisministere enige om traktaten bør bli en del av EUs regelverk, og omfatte alle de 27 EU-landene. Målet er å komme i mål med dette allerede til sommeren.

Videre enn Schengen

Prüm-traktaten skiller seg på vesentlige punkter fra Schengen-samarbeidet, der Norge er med.

Mens Schengen-avtalen skal støtte opp under de åpne grensene i Europa, med særlig vekt på å få tak i etterlyste personer, har Prüm-avtaleverket et mye videre formål: Det skal gi politiet bedre verktøy i kampen mot kriminalitet generelt.

Ikke minst blir DNA-registrene mer og mer viktige for politiets arbeid. Schengen-systemet har ingen slike opplysninger lagret.

Tyskland og Østerrike har allerede gitt hverandre gjensidig tilgang til de nasjonale DNA-registrene. Det skjedde i desember i fjor, og bare i løpet av åtte uker har tyske og østerrikske etterforskere fått 2900 treff ved søk i hverandres baser. 32 av treffene har vært knyttet til drapssaker, ifølge Tysklands innenriksminister Wolfgang Schäuble.

Norge har ikke bestemt seg

Mens Schengen-samarbeidet er bygd opp rundt en sentral, felles database - SIS (Schengen Information System) - er Prüm-samarbeidet basert på gjensidig tilgang til de nasjonale systemene.

Det gjør mengden av lagrede opplysninger mye større; en gullgruve for etterforskere, samtidig som spørsmålet om personvern kommer opp med full tyngde.

Fordi Prüm-traktaten ikke har vært en del av EUs avtaleverk, er det heller ikke blitt definert som såkalt «Schengen-relevant». Det gjør at Norge står helt på utsiden av utviklingen som nå skjer.

Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal prøve å komme seg med i det nye samarbeidet. Justisminister Knut Storberget har tidligere sagt at det virker interessant, og har luftet tanken om en prøveordning for Norden.

— Vi følger nøye med på det som skjer. Men det er ikke tatt noen politiske beslutninger på norsk side om hva vi ønsker oss, sier avdelingsdirektør Magnar Aukrust i Justisdepartementet.

Ikke minst vil vilkårene for deltakelse og muligheten for medbestemmelse være avgjørende. For nei-partiene SV og Sp, som begge har vært imot Schengen-samarbeidet, vil et så tett politisamarbeid med EU kunne bli tungt å svelge.

En norsk tilslutning vil også kreve at EU-landene ønsker å ha Norge med.

Politiet vil ha Norge med

Det er i politiet frykt for at en norsk utenfortilværelse kan ramme det tette og omfattende politisamarbeidet som i mange år har vært mellom de nordiske landene. Politimestre i Norden kan samarbeide direkte når de etterforsker saker, uten å gå omveien via departementene. Det samme gjelder for påtalemakten. Det er også et omfattende avtaleverk som legger til rette for utveksling av beviser.

Frykten er at Prüm-samarbeidet kan komme i veien for det eksisterende, nordiske systemet dersom både Sverige, Danmark og Finland blir med i den nye ordningen

Alle rikspolitisjefene i de nordiske landene - Norge inkludert - har derfor bedt om at de alle knyttes opp til Prüm-traktaten.