Da det foreløpige «rammeverket» for en felles europeisk konstitusjon ble lagt frem av Reformkonventets president Valery Giscard d'Estaing for en uke siden, ble det fokusert mest på ideene om nytt navn for unionen og en felles grunnlov.

Men rammeverket inneholder også punkter av interesse for Norge og andre land uten umiddelbare planer om — eller sjanser for - EU-medlemskap.

I ett punkt heter det at EU til enhver tid skal være åpen for land som deler EUs grunnleggende mål. I et annet, av større betydning på kort sikt, står det at EUs naboland skal tilbys en «spesiell status», i fransk og engelsk oversettelse «privilegert status», som samarbeidsland.

Europeisk partnerskap

På en kongress i Portugal i oktober vedtok Det europeiske folkepartiet (EPP), paraplyorganisasjonen for konservative og kristeligdemokratiske partier dokumentet «En konstitusjon for et sterkt Europa», som er et innspill nettopp til reformarbeidet.

I dokumentet heter det blant annet at EU må tilby et «europeisk partnerskap» for sine naboer. Partnerskapet skal «likne EØS, med en politisk tilleggskomponent».

EPP foreslår at EU i så måte skal samarbeide nærmere med Europarådet, en mellomstatlig organisasjon der alle europeiske land unntatt Jugoslavia er med.

Delta i det indre marked

I et intervju med den sveitsiske avisen Tagblatt sier europaparlamentariker Elmar Brok, leder for EPPs arbeid i Reformkonventet, at «partnerskapet» vil stå åpent også for Norges EFTA-kollega Sveits. Han tenker seg at modellen vil omfatte deltakelse i det indre marked og politiske elementer som indre sikkerhet og kamp mot internasjonal kriminalitet.

De europeiske sosialdemokratene (PES) berører i sitt ferske manifest «Prioriteringer for Europa» samme problemstilling ved å be om en «ny status» for EUs naboer. Sosialdemokratene viser i dokumentet ikke til EØS, men rådgiveren til PES' leder i Konventet sier at tanken på EØS er «meget logisk»:

— EØS ligger jo der som en utprøvd modell og kan brukes. Men det er for tidlig å si hvordan dette kan bli seende ut. De landene vi snakker om er uansett så forskjellige at vi neppe kan finne en modell som helt ut vil passe alle, sier Michael Zenner til Bergens Tidende.

Frykter sammenbrudd

Norske myndigheter har lenge fryktet at EØS - der Norge, Island og Liechtenstein er med fra EFTA - er i ferd med å bryte sammen av manglende interesse fra EUs side. Slik sett kan EUs reformprosess være godt nytt.

EØS kan bli fornyet og styrket fra EUs side. Dessuten kan en omdanning få et land som Sveits til å slutte seg til. Sveits har tidligere sagt nei både til EU og EØS. Men en av de fremste EU-motstanderne i Sveits' parlament, Hans-Rudolf Merz, sier til Tagblatt at han «er villig til å gå inn på ideen om et forbedret EØS». Også landets EU-tilhengere er interesserte i «B-medlemskap» - men da som overgangsløsning.

Problemet for Norge kan bli at dersom EU begynner å strømlinjeforme sitt forhold til naboene, kan Norge også miste «privilegier». Norge samarbeider som kjent ikke med EU bare gjennom EØS, men også i andre politiske organer. Det finnes dem i EU som synes Norge i dag har fått for mye.