Norge og Brasil ble under plenumsmøtet i Qatars hovedstad Doha mandag ettermiddag utpekt til å lede forhandlingene. Ministerdelen av klimamøtet i Doha går av stabelen denne uken.

— Jeg fikk en forespørsel i helgen, og det var ikke vanskelig å si ja. En Kyoto 2-avtale er det mest konkrete utfallet vi kan håpe på å få til, sier Solhjell til NTB.

Snaut 200 land er nå samlet i Doha til den 18. partskonferansen i FNs klimakonvensjon. Forlengelse av Kyoto-avtalen er hovedsak på møtet. I tillegg starter forhandlinger om en ny global klimaavtale, som skal tre i kraft i 2020.

— Vi håper å få en avtale for åtte år fram i tid. Det er den eneste internasjonale avtalen som setter tak for utslipp. Mange viktige land er ikke med, blant annet Kina, India og Russland. Så den store avtale gjenstår, fortsetter miljøvernministeren.

Frist fredag

Møtet skal etter planen avsluttes fredag 7. desember.

— Noen få og for meg kjente problemstillinger gjenstår. Det blir intense dager, og målet er å bli ferdig i løpet av fredag. Men jeg er forberedt på at det kan gå på overtid, sier Bård Vegar Solhjell.

Han forteller at han også tidligere har jobbet nært med Brasils klimaminister Luiz Alberto Figueiredo og andre sentrale personer i landets miljømyndigheter, blant annet i regnskogsatsingen. Norge og Brasil er valgt fordi det er to land med langvarig klimaengasjement, sier Solhjell.

— Norge har en veldig sterk posisjon i det internasjonale miljø- og klimaarbeidet. Vi er et viktig land, men også et uavhengig land, som kan være med på å få på plass løsning, sier han.

Utløpet ved nyttår

Den nåværende Kyoto-avtalen utløper ved nyttår. Det er bare EU, Norge, Sveits og Australia som vil få konkrete utslippsforpliktelser i en forlenget Kyoto-avtale. Japan, Canada, New Zealand og Russland vil ikke være med. USA har aldri ratifisert avtalen, og utviklingslandene har ikke utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen. Det betyr at Kyoto 2 bare vil dekke rundt 15 prosent av verdens klimagassutslipp.

Naturvernforbundet mener Solhjell bør bruke muligheten til å presse EU og andre rike land til å gjennomføre større utslippskutt.

— De utslippskuttene som nå ligger på bordet, er altfor små og vil ikke berge oss fra de alvorlige klimaendringene, sier leder Lars Haltbrekken til NTB.