— Det er en skam at Norge ikke har lagt en liknende timeplan. Vi må sette oss klare mål, og ikke vente på alle andre først, sier Paal Frisvold, Bellonas representant i Brussel.

Norge har ennå ikke bestemt seg for hvor mye CO2-utslippene skal kuttes i årene som kommer. Og vi er milevis fra å oppfylle Kyoto-avtalen:

Fra 1990 til 2005 økte de norske utslippene av klimagasser med ni prosent, og slik har det fortsatt. Ifølge avtalen skal Norge i perioden 2008 til 2012 maksimalt øke utslippene med en prosent i forhold til 1990-tallene.

Også EU sliter med Kyoto-kravene. Men både Sverige, Tyskland, Frankrike og Storbritannia har sagt at utslippene skal kuttes med 30 prosent innen 2020.

— Som verdens tredje største eksportør av klimaproblemer må det være et minstekrav at Norge legger seg på den samme linjen, sier klimarådgiver Arild Skjedsmo i World Wide Fund for Nature (WWF).

Miljøvernminister Helen Bjørnøy ville i går ikke gi håndfaste lovnader.

— Men det er ingen grunn til at Norge skal være mindre ambisiøse enn EU, sier Bjørnøy. Hun sier de norske målene skal fastsettes av regjeringen «så raskt som mulig».

— En av grunnene til at det ikke har skjedd allerede, er at de tidligere regjeringene har hatt lite fokus på miljøpolitikk, sier Bjørnøy. Hun gir EU ros for å legge så stor vekt på sammenhengen mellom energi- og klimapolitikk.

Hun fastholder lovnaden om at Norge skal overholde forpliktelsene fra Kyoto-avtalen, og om at Norge skal koble seg til EUs system for handel med klimakvoter fra 1. januar neste år.