ATLE ANDERSSON OG NTB

Klokken 17 i går ettermiddag ble det norske kravet overlevert FNs såkalte kontinentalsokkel-kommisjon i New York.

Vinner Norge frem, vil yttergrensen for den norske kontinentalsokkelen bli utvidet med 248.000 kvadratkilometer.

Det tilsvarer et areal på størrelse med Storbritannia, og innebærer en økning av den norske kontinentalsokkelen med rundt ti prosent.

De norske sokkelgrensene skal i hovedsak klarlegges i Norskehavet, Smutthullet i Barentshavet og et område nord for Svalbard.

«Historisk dag»

I Utenriksdepartementet legger man ikke skjul på at noen av områdene på lenger sikt kan åpnes for olje— og gassutvinning. Derfor er det viktig for myndighetene å få fastsatt yttergrensen for sokkelen, fordi Norge her sikres eneretten til ressursutnyttelse.

— En historisk dag. Nå legges det vitenskapelige materialet frem for en endelig fastsettelse av hvor yttergrensen for Norge går på havbunnen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Utenriksministeren sier rett ut at det kan være snakk om store økonomiske ressurser i disse områdene.

— Men det ligger et stykke frem i tid. Til nå har det enten ikke vært aktuelt å gå så langt ut, eller vi har av miljømessige årsaker ikke tillatt aktivitet i disse områdene, sier Gahr Støre.

Bekreftelse

Etter norsk syn er det ikke nye områder som underlegges kongeriket Norge. De tilhører allerede Norge etter Havrettskonvensjonen, ifølge Utenriksdepartementet.

— Dette er likevel viktig å få bekreftet gjennom Havrettskonvensjonens bestemmelser at disse områdene er en del av norsk kontinentalsokkel, sier avdelingsdirektør Olav Myklebust i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet til BT.

Han tror den norske dokumentasjonen er solid nok til å overbevise FNs kontinentalsokkel-kommisjon.

— Men vi kan selvsagt ikke utelukke at kommisjonen vil gjøre visse justeringer i yttergrensene, sier Myklebust.

Stipendiat Torbjørn Pedersen ved Universitetet i Tromsø sier til NTB at det flere land har sterke økonomiske og politiske interesser i spill rundt kontinentalsokkelutvidelsen.

Ti års kartlegging

— Land som Storbritannia og kanskje USA kan ha interesse av et annet regime. Om det kommer slike innsigelser gjenstår å se, sier Pedersen.

Det er ti års intens kartlegging av havbunnen som ligger bak de norske kravene.

Pedersen mener også at norsk jurisdiksjon i den mer kontroversielle «Svalbard-sokkelen» kan bli sterkere befestet dersom kontinentalsokkelkommisjonen anerkjenner de norske kravene.

I havretten er kontinentalsokken den undersjøiske forlengelsen av landmassen ut til de store havdypene. Sokkelen er underlagt kyststatenes nasjonale myndighet. Kyststatene har enerett på utnyttelse av både levende og ikke-levende ressurser på selve sokkelen, men ikke i vannsøylen. Fiskeriressursene omfattes derfor ikke av konvensjonen. De store havdypene utenfor sokkelen er internasjonalt område.