Er du i de aktuelle områdene, eller kjenner noen som er der? Tips oss: Tlf 02211 sms/mms: 2211 epost

– Det er totalt uakseptabelt det som er skjedd i Damaskus, at den norske ambassaden er satt i brann. Vi har fordømt det på det sterkeste, sier Stoltenberg.

Han sier Norge vil gjenta fordømmelsen skriftlig overfor syriske myndigheter, og holde dem ansvarlig for skadene som er skjedd.

– Vi kommer til å gå til erstatningssak mot syriske myndigheter og be dem erstatte de tap og den skade som er påført ambassaden, sier Stoltenberg.

Snakker med Annan

I tillegg vil Norge ta saken opp i FN.

– Jeg kommer til å snakke med FNs generalsekretær Kofi Annan i løpet av kvelden eller i morgen tidlig og formidle våre reaksjoner, sa Stoltenberg søndag kveld, etter et møte med utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), justisminister Knut Storberget (Ap) og arbeids— og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap).

Stoltenberg informerte søndag også den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen om de skritt Norge vil ta i FN.

Med Kofi Annan vil Stoltenberg diskutere hvordan saken nå skal følges opp

– Det er FN som forvalter det internasjonale regelverket som slår fast at diplomater skal beskyttes av vertslandet, men det er for tidlig å si noe om hva slags behandling saken skal få i FN, sier Stoltenberg.

Norge har foreløpig ikke mottatt informasjon som tyder på at andre norske ambassader skal være truet, til tross for at urolighetene søndag spredte seg til både Libanon og Tyrkia.

– Vi har ikke registrert noen flere angrep på norske interesser, men vi har allerede en skjerpet sikkerhet alle steder. Vi følger nøye med, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NTB.

– Men vi har tatt kontakt med de andre landenes myndigheter, hvor vi understreker at det er de som er ansvarlig for å sikre diplomatens sikkerhet, sier Stoltenberg.

Blir i Syria

Statsministeren sier Norge fortsatt vil ha diplomatiske forbindelser med Syria, og Norge vil opprettholde et visst nærvær i landet.

– Ambassadepersonellet blir i all hovedsak trukket tilbake, men vi beholder et minimumsnivå på det diplomatiske personellet. Både for å trygge sikkerheten til norske personer i landet, men også for å ha den dialogen vi mener det er riktig å ha i denne situasjonen, sier Stoltenberg.

Ifølge statsministeren har elleve nordmenn valgt å forlate Syria, mens i underkant av 30 har valgt å bli i landet.

Støre sier Norge vil fortsette å bruke dialogen som virkemiddel for å forsøke å dempe gemyttene i de landene der det er nødvendig.

– Vi gjør det vi har gjort den siste uken. Vi har et konsekvent norsk budskap, vi bruker alle de kanalene vi har til myndigheter og til andre deler av det sivile samfunnet, særlig religiøse ledere, sier Støre, som nok en gang påpeker hvor konstruktive han synes de islamske miljøene i Norge er i en vanskelig situasjon.

– Som én av dem sa til meg: Dette er også vår ambassade, det er også vårt flagg som brennes. De tar aktivt del i det som jeg mener er et veldig konstruktivt fokus på å få dette budskapet fram og legge vekt på dialog og ikke konfrontasjon, sier Støre til NTB.

Fakta om Muhammed-karikatursaken

  • September 2005: Den danske avisen Jyllands-Posten utfordret tolv avistegnere til å lage sin fortolkning av hvordan profeten Muhammed kan ha sett ut. 30. september står tegningene på trykk.
  • Tegningene utløser kritikk og til dels voldsomme protester fra flere muslimske hold. Saudi-Arabia, Kuwait, Libya, Iran, Syria og De forente arabiske emirater er blant de land som protesterer.
  1. januar anklager lederen av Dansk Folkeparti, Pia Kjærsgaard, den danske islamske gruppen, Islamsk Trossamfund, for landsforræderi, fordi de har sendt flere delegasjoner til Midtøsten og bedt om reaksjoner mot Danmark.
  2. Norge blir involvert i saken 10. januar, da den kristne ukeavisa Magazinet trykker de omstridte Muhammed-bildene.
  1. januar oppfordrer en internasjonal samling av muslimske geistlige til boikott av norske og danske varer på grunn av tegningene. Det danske meierikonsernet Arla blir hardt rammet av boikott
  1. januar instruerer utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) norske diplomater om å beklage den uro trykkingen av bildene har skapt i muslimske miljøer. Samme dag hjemkaller Saudi-Arabia sin ambassadør til Danmark.
  1. januar ber den palestinske gruppen Islamsk hellig krig nordmenn, dansker og svensker forlate Gazastripen umiddelbart.
  1. januar: Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold henges ut i arabiske medier både som en av profettegnerne og som «den danske redaktøren» som trykket Muhammed-tegningene. Kokkvold får politibeskyttelse.
  1. februar: Flere europeiske aviser gjengir Muhammed-tegningene. En redaktør i France-Soir får sparken for å ha trykket bildene.
  1. februar: Jyllands-Postens sjefredaktør Carsten Juste sier at han ikke ville ha trykket tegningene om han hadde visst hvilke reaksjoner det hadde skapt.
  1. februar: Også Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk angrer trykkingen på bakgrunn av reaksjonene det har skapt.
  1. februar: To militante palestinske grupper truer norske diplomater. Norske og danske flagg brennes på Gaza-stripen.
  1. februar: Muslimer over hele verden bruker fredagsbønnen til nye angrep på Danmark og Norge. Flere ber også om forsoning.
  1. februar: Den norske og danske ambassaden i Syria blir stormet og satt i brann. Ødeleggelsene er omfattende.
  1. februar: Danmarks generalkonsulat i Beirut blir angrepet og satt i brann av rasende demonstranter.
  1. februar: Regjeringen kunngjør at den vil søke erstatning fra Syria etter angrepet på ambassaden i Damaskus.