Forslaget om en europeisk arrestordre innebærer at en nasjonal domstol skal kunne utstede en arrestordre på en etterlyst person som automatisk gjelder i alle 15 EU-land.

EUs justis— og innenriksministre ga torsdag grønt lys til å utarbeide en slik avtale, og avtalen skal behandles på EU-toppmøtet i desember.

Forslaget er foreløpig ikke definert som en del av grense- og politisamarbeidet i Schengen-avtalen, som Norge har undertegnet. Regjeringen vil likevel vurdere å delta, sier statssekretær Øystein Mæland til NTB.

— Vi er positive til forslaget, og selv om vi ikke er forpliktet til å følge et eventuelt EU-vedtak, må vi uavhengig vurdere om det er aktuelt for oss å delta. Ved å delta i Schengen-samarbeidet har Norge markert et klart politisk ønske om et tettest mulig samarbeid med EU i politi- og justisspørsmål. Vi støtter ideen om at nasjonale grenser ikke skal hindre pågripelse av kriminelle, sier Mæland.

En norsk deltagelse i arrestordresystemet vil trolig kreve lovendringer i Stortinget. I dag må utleveringer av ettersøkte eller straffedømte ofte behandles på regjeringsnivå.

Forslaget har også personvernmessige sider som Datatilsynet er skeptisk til.

Omstridt strafferamme

Dersom Norge går med i samarbeidet, vil det f.eks. innebære at en gresk domstol kan begjære en nordmann pågrepet om han mistenkes for drap i Hellas. Norsk politi må foreta arrestasjonen, og utlevering skal skje automatisk, innen en frist på tre måneder. Om nordmannen blir dømt, har han imidlertid rett til å sone straffen i Norge.

Blant de kontroversielle elementene i avtalen er at utleveringen skal skje automatisk dersom forbrytelsen har en strafferamme på mer enn fire måneder. Dette er en ramme Norge tidligere har ment har vært altfor lav. Men også internt i EU mener flere medlemsland at arrestordre-samarbeid er vanskelig.

— Jeg skal ikke forsøke å skjule de tekniske og juridiske problemene vi må løse i denne saken, sa den franske justisministeren Marylise Lebranchu i Brussel torsdag.

Terrordefinisjon Terrorangrepene i USA i forrige uke har satt fart i EU-landenes bestrebelser for å samordne kriminalpolitikken. EU-ministrene ble torsdag også enige om å forsøke å utvikle en felles juridisk definisjon av begrepet terrorisme. Bare seks av de 15 medlemslandene har i dag en lovgivning som eksplisitt forbyr terrorisme.

Norge har ikke noe eget straffeforbud mot terrorisme, det er den konkrete handlingen som eventuelt er straffbar. Spørsmålet om en egen terrorparagraf blir nå også vurdert i Norge, men lovavdelingen i Justisdepartementet har i et notat påpekt at det vil være problematisk å definere «terrorisme» i norsk lov, fordi det er et svært politisk ladet begrep.

Til nå har ordlyden i norsk lovverk vært dekkende. Vi går likevel gjennom lovverket for å se om det er svakheter som må rettes opp, sier statssekretær Mæland til NTB.

Også innad i EU er det store forskjeller i synet på dette spørsmålet. Det er jobbet med spørsmålet i EU i to år uten at man har blitt enig, og det er usikkert om et definisjonsforslag vil kunne bli lagt fram i desember, slik ministrene tok til orde for torsdag.

Nye EU-tiltak

EUs ministre la torsdag fram en lang liste med nye tiltak mot terrorisme etter angrepene i USA forrige uke. Ministerrådet bestemte blant annet at det skal opprettes egne EU-politistyrker som skal bekjempe terrorisme. Ministrene er også enige om at Eurojust skal bli operativt neste år, en institusjon som skal forsterke samarbeidet mellom EU-landenes justismyndighetene. Det er også enighet om å skape en ny antiterrorgruppe innenfor den europeiske politistyrken Europol.

Storbritannias innenriksminister David Blunkett til høyre, snakker med Belgias justisministerMark Verwilghen foran møtet i Brussel torsdag, der EU-landene ble enige om å innføre et system for en felles europeisk arrestordre. (Foto: AP/SCANPIX)