FLEMMING ROSE

Men Norge er i «godt» selskap. Også G7-landene — med USA i spissen - er en skuffelse. De kalles verdens førende industrinasjoner men når det gjelder hjelp til utviklingsland i den fattige del av verden - en av de store sikkerhetspolitiske utfordringer i det 21. århundre - er det ikke mye svung over de rike lands eksklusive klubb.

Kort sagt: USA, Japan, Frankrike, Canada, Storbritannia, Italia og Tyskland utnytter ikke sitt store potensial til å sette fart i den tredje verden, mens små land som Nederland, Danmark og - overraskende nok - Portugal ligger på topp.

«Egoistisk» hjelp

Det er konklusjonen på en banebrytende undersøkelse av de rike landenes hjelp til utviklingsland som den amerikanske tenketanken Center for Global Development har gjennomført i samarbeid med magasinet Foreign Policy. Undersøkelsen omfatter 21 land i Vest-Europa, Australia, New Zealand, Japan, Canada og USA.

I stedet for kun å se på hvor mange penger de enkelte land yter i hjelp, gis det karakter til de rike landene på en lang rekke områder fra befordring av handel med de fattige land, investeringer og miljøpolitikk til innvandringspolitikk, fredsbevarende innsats og tradisjonell bistand; imidlertid med den viktige forskjell at bistand som er bundet til ordrer i de landene som gir penger, trekker ned. Det samme gjør bistand til korrupte regimer der pengene risikerer å havne i feil lommer.

Ifølge Verdensbanken koster de rike lands handelsbarrierer den fattige verden 100 mrd. dollar i året i tap av eksport, ca. det dobbelte av hva de rike land gir i bistand til utviklingsland.

80 prosent av USAs hjelp er bundet til prosjekter som skal gi ordrer til amerikanske virksomheter, mens Danmark topper på denne fronten, etterfulgt av Sverige, Nederland og Norge.

Investeringer like viktig

Ifølge undersøkelsen er Norge imidlertid generelt en skuffelse. Landet blir ofte fremhevet som modell for den globale, ansvarsbevisste borger, men Norge må altså ta til takke med en 10. plass på grunn av de ekstremt høye handelsbarrierer. New Zealand, som ikke er kjent som et førende land når det gjelder bistand til den tredje verden, suser inn på en samlet fjerdeplass, fordi landet får høye karakterer i innvandringspolitikk og fredsbevarende innsats.

I en kommentar til undersøkelsen fremheves det at hjelp til utviklingsland er blitt hjelp til selvhjelp for de rike landene i en globalisert verden, der fattigdom og ustabilitet ikke anerkjenner grenser.

Direkte utenlandske investeringer kan i noen tilfeller ha en større effekt enn bistand. USAs eksplosive vekst i det 19. århundre skyldtes ikke minst utenlandske investeringer, mens Singapores vekst i bruttonasjonalprodukt fra 2.200 dollar i 1960 til 29.000 dollar i 2000 er en følge av store investeringer fra utlandet, som skapte arbeidsplasser og brakte nye ideer og teknologi til landet.

Hele undersøkelsen finnes på www.foreignpolicy.com