I dag klokken 10 går høringsfristen ut for Kommisjonens forslag om å innføre kvoter for norsk lakseeksport til EU i 200 dager fremover. Det er ventet stor nok støtte til at Kommisjonen kan iverksette tiltaket fra 1. juli.

Den foreslåtte kvoten — 186.000 tonn - vil i praksis bety at norske eksportører møter taket i oktober. Deretter må kjøperne i EU betale en importavgift på over 17 prosent, noe som trolig betyr drastisk redusert eksport fra Norge og økt salg for skotske og irske oppdrettere. Det siste er hensikten med det hele. For Norge er det enda verre at også Chile kan utnytte situasjonen til øke sin eksport. Chile kan nemlig gå klar av tiltakene fordi landet er relativt fattig.

Norge og en gruppe EU-land med stor fiskeforedlingsindustri jobber for å påvirke særlig de av EU-landene som til nå ikke har flagget noen klar mening. Likevel er det liten tvil om utfallet.

Norge og særlig Danmark - landet med flest arbeidsplasser knyttet til bearbeiding av norsk laks - håper at press fra mindretallet kan føre til en noe høyere kvote enn den Kommisjonen foreslår. En annen vri er at motstanderne av kvoteordningen anker Kommisjonens avgjørelse inn for EUs ministerråd.

Det siste er en realistisk mulighet fordi Norges støttespillere i denne saken er en gruppe av EUs store land. Tyskland, Frankrike og Polen har mange stemmer i Rådet - og derfor håp om å kunne danne et «blokkerende mindretall» sammen med Danmark og andre.

«Dette er en variant vi arbeider med. Spørsmålet er om de store landene er villige til å legge så stor tyngde i saken», sier en dansk kilde til Bergens Tidende.