Avdelingsdirektør Jan Braathu i Utenriksdepartementet ser humoren i at utenforlandet i nord, som har stemt nei takk til EU to ganger, skal hjelpe land på Balkan som er helt desperate etter å komme seg inn i EU til å oppnå sine mål.

— Men det er ikke mange land som har like mye erfaring med å forhandle med og tilpasse seg til EU. Norge vet hva det går ut på i praksis og nå blir vi bedt om å øse av vår erfaring, sier Braathu.

Norge har i mange år drevet et omfattende hjelpearbeid overfor Vest-Balkan. Tidlig på nittitallet dreide det seg mest om humanitær hjelp. Senere har Norge bidratt til å bygge sterke statsinstitusjoner og styringssystemer i landene.

Klare i februar

Kroatia, Albania, Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro og Makedonia samarbeider i dag tett med EU under den såkalte Stabiliserings- og assosieringsprosessen. Innenfor rammen av prosessen er Kroatia og Makedonia i disse dager i ferd med å ratifisere avtaler som skal bidra til å integrere dem i EUs indre marked. Det er en forutsetning for senere medlemskap i EU.

Integrering i det indre marked stiller store krav, ikke minst til sentralforvaltningene i landene. Makedonia og Kroatia har bedt spesielt om norsk hjelp til å styrke sine forvaltningers kapasitet til å tilpasse seg EUs eksisterende politikk og regelverk samt arbeide aktivt overfor EU mens nytt EU-regelverk og politikk er under utforming.

Kroatia har søkt om medlemskap i Unionen og kan få grønt lys til å starte forhandlinger allerede i februar. Makedonia, som er langt svakere rustet, har signalisert at en medlemskapssøknad kan bli levert ganske snart.

Håndbok for byråkrater

I neste uke besøker en delegasjon fra Statskonsult Makedonia. Der skal de intervjue ansatte i statsforvaltningen - et første ledd i arbeidet med å gjøre landet bedre rustet til å drive det vi i Norge kaller «aktiv Europa-politikk».

— Det er ikke enkelt å tilpasse seg EU, å innarbeide EU-lover i egen lovgivning. Ikke minst er selve iverksettingen og håndhevingen av regelverket krevende, noe erfaringene med EØS-avtalen i Norge har vist. Vi skal først analysere behovene og så være med på å gjennomføre endringsprosesser, sier seniorrådgiver Jan Ole Gudmundsen i Statskonsult til Bergens Tidende.

Ett virkemiddel blir å utarbeide en EU-håndbok for makedonske byråkrater og politikere. Den skal inneholde oversikt over hvordan EU fungerer, hvordan forvaltningen bør organisere EU-arbeidet og hvordan man bør forholde seg strategisk til EU-institusjonene og påvirke beslutningsprosessen i Brussel.

— Hva med råd og vink om hvordan man vinner folkeavstemninger om EU?

— Vi påtar oss bare oppdrag vi mener oss kvalifiserte for, sier Jan Ole Gudmundsen, med en lett latter.

Et annet virkemiddel blir å holde kurs og rollespill.

I april får makedonerne kjørt seg i simulerte forhandlinger med EU og møter i EUs organer. På kurset samarbeider Statskonsult med blant andre den erfarne Brussel-lobbyisten Paal Frisvold.

Statskonsult har for øvrig allerede etablert et liknende samarbeid med Estland - på en annen kant av Europa.