Klimaforskerne ved Bjerknes-senteret i Bergen serverer dystre langtidsvarsler for de kommende hundre årene.

— Selv om verdenssamfunnet skulle klare å redusere forurensningen av atmosfæren, vil likevel oppvarmingen fortsette, sier professor i klimamodellering, Helge Drange.

Merker mest i nord

Kloden bærer allerede en stor bør av forurensning. Denne forsvinner ikke, selv om vi skulle klare å redusere økningen. Hittil har ikke verdenssamfunnet vært i stand til å bli enig om dette. Selv om Kyotoavtalen skulle bli effektiv, regner forskerne med at vi går mot en periode der været blir mer ustabilt og mer ekstremt. Voldsomme mengder med regn, sterkere vinder, store flomkatastrofer og store tørkekatastrofer vil bli mer og mer vanlig. Og det er i de nordligste områdene mange av virkningene blir mest merkbare, sier Drange.

Senteret har utviklet verktøy for å beregne hvordan klimaet vil endre seg - avhengig av mengden drivhusgasser i atmosfæren, forbruk av energi og antallet mennesker på jorden.

Med en ganske moderat økning i utslippene, energibruken og befolkningsøkning vil klimaendringene gi en rekke effekter i de kommende hundre årene:

  • Isen på Nordpolen vil være smeltet om ca 80 år. Polområdet vil fortsatt være islagt om vinteren, mens sommerstid vil det være åpent hav.
  • Temperaturen i havet vil øke med ca to grader langs norskekysten og i Barentshavet. Dette vil bety at noen fiskearter vil forsvinne og andre komme i stedet.
  • Middelhavsområdet vil bli enda tørrere enn nå. Følgene kan bli dramatiske med ørkenspredning og mangel på ferskvann.
  • Områder med konstant frost i bakken (Sibir og Alaska) vil får store innslag av gjørme og sørpe. I disse områdene vil temperaturen øke med fra fire til seks grader.
  • Vestlandet får kortere og våtere vintrer. Skogen vil krype mye høyere til fjells og vokse enda raskere.
  • Middeltemperaturen på våre kanter vil stige to grader i sør og fire-fem grader i nord. Vi får 20 prosent mer nedbør enn normalt høst og vinter. Tørre år blir svært uvanlig.
  • I de varme områdene på jorden vil temperaturen stige to grader. Det blir enda tørrere og ørkenene vil vokse.
  • Havet vil stige. Vannet utvider seg når det blir varmere. Dessuten smelter mye is. En halv meter høyere vannstand vil føre til oversvømmelser for eksempel i deltaområder som Bangladesh.
  • Klimaendringene vil gjøre det ulevelig i stadig større områder på jorden. Millioner på millioner av mennesker vil bli klimaflyktninger.
  • De største problemene vil oppstå i fattige land. I de varmeste områdene vil ekstrem tørke kunne føre til store sultkatastrofer.

Isbjørn uten is

Konsekvensene av endringene kan bli dramatiske. Mennesket er tilpasningsdyktig - og vil finne måter å klare seg på, mener Drange. Noen av effektene kan til og med bli fordelaktige, skipstrafikk gjennom åpent hav over Nordpolen kan være en slik effekt.

Men en rekke dyr og planter kan komme til å bukke under. Drange nevner spesielt isbjørn og sel som lever på Nordpolen. Når polisen smelter helt om sommeren, har disse dyrene ingen sjanse. En trøst for deres artsfrender er at isen på Grønland ikke vil forsvinne, i hvert fall ikke på tusen år. Men også her vil høyere temperatur kunne føre til at det blir mer barmark langs kysten - og en tynnere kappe av is over innlandet.

Temperaturøkningen i de nordlige havområdene kan også få store følger for forskjellige fiskeslag. Torsken i Barentshavet er fortsatt viktig for norsk fiskerinæring. Denne torsken er avhengig av å beite på lodde, som igjen lever av plankton som lever i iskanten ved Barentshavet. Hvis denne isen forsvinner, flytter planktonet til andre iskanter, lodden følger etter. Og det samme må torsken gjøre. Disse artene kan rett og slett bli klimaflyktninger de også, og mer eller mindre forsvinne fra Barentshavet. De rike torskefiskeriene i nord kan være borte om ca femti år, sier Drange.

Smeltingen på Nordkalotten kan også svekke Golfstrømmen. Da kan vi få det riktig så ufyselig... (se egen artikkel).

BETENKT: En rekke dyr og planter kan komme til å bukke hvis Nordpolen smelter. Når polisen smelter helt om sommeren, har isbjørn og sel ingen sjanse. Temperaturøkningen i de nordlige havområdene kan også få store følger for forskjellige fiskeslag, blant annet torsken i Barentshavet.<br/> FOTO: NPS