Nord-Korea kan være nærmere målet om utvikling av kjernefysiske stridshoder enn tidligere antatt, og det kan ikke helt utelukkes at de allerede har utplassert atomraketter. Det skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en fersk, upublisert rapport. Forskerne bak rapporten understreker imidlertid at det trolig fortsatt er et stykke frem før landet har utviklet kjerne­fysiske stridshoder.

- Det er all grunn til å tro at Nord-Koreas ambisjoner er å utplassere operative missiler med kjernefysiske stridshoder, men vi tror ikke at de har gjort det til nå. Denne testen vil trolig ta dem et steg nærmere dette målet, skriver seniorforsker Halvor Kippe fra FFI i en epost til BT.

Effektiv ladning

I 2010 overrasket Nord-Korea stort da de inviterte en amerikansk delegasjon på besøk og viste frem et anrikingsanlegg for uran. Nord-Korea kan også ha flere hemmelige anlegg til dette formålet, skriver FFI. Anlegget var svært moderne og har en kapasitet til å produsere 40 kilo våpenuran i året. Dette tilsvarer 2-3 kjerneladninger, dersom anlegget var i drift, og sentrifugene fungerer optimalt.

- Den offisielle hensikten med anlegget er å produsere lavanriket uranbrensel til en eksperimentell kjernekraftreaktor, men det har ikke vært noen internasjonal kontroll på hvordan anlegget har vært drevet, så vi kan ikke utelukke at det har blitt benyttet til å produsere tilstrekkelig våpenuran til en testklar kjerneladning, skriver Kippe.

FFI noterer i rapporten at landet har «enorme forekomster» av uran.

- Beholdningen av våpenuran kan dermed i prinsippet være stor, skriver Kippe.

To veier til bombe

Nord-Korea har to alternativer for å fremstille kjerne­fysisk sprengstoff. Den ene er ved å anvende plutonium fra en gammel reaktor.

Den andre muligheten er altså at sprengladningen kommer fra anriket uran. Men dersom Nord-Korea har operative kjernevåpen basert på uran, ville de først ha testet ladningene, mener Kippe.

- Vi vet at de testet med plutonium i 2006, men vi har ikke noen bekreftelse på at det var plutonium i testen i 2009, skriver FFI-forskeren.

- I prinsippet kan de derfor ha testet to ganger med uran, men det regner jeg ikke som sannsynlig. De kan vanskelig ha tilstrekkelig tiltro til kjernevåpen som ikke er testet, men andre land kan la seg skremme like fullt.

Uendelig tilgang

Inntil Nord-Korea viste frem anrikningsanlegget i 2010 trodde man at landet hadde en svært begrenset mengde kjerneladninger. FFI anslår at Nord-Korea har et restlager av plutonium på mellom 37 og 65 kilo, dersom de har brukt plutonium i alle tre testene. Dette betyr at de har mellom 5 og 10 sprengladninger igjen.

Avsløringen av urananlegget endret imidlertid oppfatningen av landets atomkapasitet fundamentalt.

- Med teknologien som anriker uran kan de ha tilnærmet uendelig tilgang til kjernefysisk sprengstoff, sier førsteamanuensis Ole Reistad ved Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Samarbeider med Iran

Nord-Korea har samarbeidet med blant andre Iran og Syria om atomteknologi og utvikling av raketter, ifølge FFI-rapporten. Det antas at teknologien til å anrike uran i all vesentlighet kom fra byttehandler med den pakistanske kjernefysikeren Abdul Khadeer Khan, ifølge Reistad. — Spredningsfaren for kjernefysiske våpen er økende, sier kjernekrafteksperten.

- Mens det internasjonale samfunnet jobber for å hindre spredning av atomvåpen, blir teknologien lettere å få tak i, og vanskeligere å kontrollere. Viktige faktorer her er utdanningsnivå, industriutvikling og næringssamarbeid. Det er en kamp man langsomt taper, sier forskeren.

- De litt store bitene i dette puslespillet tegner ikke noe lystig bilde. Utdanningsnivået blir stadig høyere i mange land, og flyten av informasjon større. Iran har 75 millioner mennesker og stadig flere av dem er svært godt utdannet. Det er ikke noe annet som hindrer dem i å utvikle atomvåpen enn tid og vilje, sier Reistad.