Avtalen ble oppnådd på overtid etter at utsendingene fra de seks landene som deltar på Beijing-konferansen – USA, Russland, Japan, Kina og de to koreanske statene – ble enige om å fortsette forhandlingene over helgen.

– Vi er fornøyd med framgangen. Det er en god avtale. Men det viktigste er at avtalen settes ut i live. Nord-Korea må åpne for inspeksjoner som kan bekrefte at atomprogrammet er avsluttet, sa talsmann for Det hvite hus Scott McClellan mandag.

Kinas forhandlingsleder Wu Dawei mener avtalen er det viktigste som er oppnådd i de mange forhandlingsrundene de siste to årene.

Hans sørkoreanske kollega, Chung Dong-young, gikk enda lenger og understreket at dette er første skritt i retning av å gjøre den koreanske halvøy til atomfri sone og fjerne motsetningene fra den kalde krigen.

EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana sa mandag at Nord-Koreas beslutning om å avslutte sitt atomvåpenprogram var et langt steg i retning av økt stabilitet.

– En gledelig dag

I tillegg til å ødelegge alle atomvåpen og legge resten av atomprogrammet dødt, har Nord-Korea fått forsikringer om at landet skal få oljeforsyninger, elektrisk kraft, økonomisk hjelp og sikkerhetsgarantier fra blant andre USA.

Nord-Korea slutter seg igjen til avtalen om ikkespredning av atomvåpen (NPT), og som motytelse har USA og Japan sagt seg villig til gradvis å normalisere forbindelsene med den fattige og isolerte kommuniststaten.

– Dette er en gledens dag. Vi har endelig fått i havn en avtale, men det var ikke lett, sier den amerikanske forhandlingslederen Christopher Hill. Han understreket høytidelig at alle parter er vinnere, ingen står igjen som taper.

Men skeptikerne er mange, og Hill mener også at den virkelige prøvestenen på Nord-Koreas vilje til å etterleve avtalen kommer når forhandlingene om kontrollsystemene tar til i november.

Uforsonlighet

Gjennombruddet i Beijing kom i ellevte time, og nordkoreanerne har tydeligvis fått kniven på strupen. USA har i lengre tid truet med å bringe saken inn for FNs sikkerhetsråd hvis det ikke ble en løsning.

Den nordkoreanske holdningen har vært uforsonlig og Pyongyang-regimet har aldri lagt ikke skjul på at et vedtak i Sikkerhetsrådet om sanksjoner ville være ensbetydende med krig.

Det er nesten tre år siden Nord-Korea kastet FNs atominspektører ut av landet, og denne tiden har vært preget av en uforsonlig holdning og ren krigsretorikk mellom USA og stalinistregimet i Pyongyang.

USAs president George W. Bush utpekte i januar 2002 Nord-Korea som ett av de tre landene i «ondskapens akse». De to andre var Irak og Iran, og på det tidspunkt var alle tre landene mistenkt for å ville skaffe seg atomvåpen

Beholder trumfkort

Men nordkoreanerne har ikke kvittet seg med alle trumfkort og forlanger at hjelpeprogrammet og sikkerhetsgarantiene må være på plass før atomprogrammet blir skrinlagt.

– Denne avtalen er bare enighet om vage prinsipper som skal hindre forhandlingene i å bryte sammen, sier Lee Dong-bok i Senteret for strategiske og internasjonale studier (CSIS).

Nord-Korea beholder retten til et sivilt atomprogram, men først må landets ledere vise i praksis at de fortjener verdenssamfunnets tillit. Et sivilt atomprogram har hele tiden vært stridens eple mellom Washington og Pyongyang.

USA har med støtte fra Japan hele tiden hevdet at Nord-Korea ikke er til å stole på og derfor ikke kan bli betrodd atomteknologi, selv om den utelukkende benyttes til sivile formål.

Mot dette synet står i første rekke Kina og Russland som ikke vil bringe spørsmålet inn for Sikkerhetsrådet, der de har vetorett. De to landene mener Pyongyang kan ha et sivilt atomprogram under omfattende internasjonale sikkerhetskontroll.