Rapporten som dekker perioden fra 1. juli til 31. desember 2001 er en av de rutinemessige etterretningsrapportene om masseødeleggelsesvåpen etterretningsorganisasjonen Central Intelligence Agency (CIA) utarbeider for Kongressen. Den ble oversendt Kongressen så sent som 7. januar i år.

Det er grunn til å regne med at president George W. Bush hadde den graderte delen av denne rapporten i hendene da talen om «Ondskapens akse» ble utformet. Her fremholdes Nord-Korea som en del av den akse som oppfattes som en trussel mot USA og mot fred og stabilitet i verden. Et av poengene i den ugraderte rapporten er også at Nord-Korea er en av hovedleverandørene til internasjonal terrorisme, uten at det spesifiseres hvilke grupper som har nytt godt av den nordkoreanske bistanden. Som landet for øvrig har fått godt betalt for i hard valuta.

Via China

CIA-rapporten hevder at den nordkoreanske regjeringen har forsøkt å skaffe seg teknologi, råmaterialer og ekspertise over hele verden for å videreføre sitt atomvåpenprogram, til tross for at landet i 1994 sa at landet ikke skulle fortsette utviklingen av slike våpen.

Rapporten hevder at nordkoreanske selskaper basert i China har vært benyttet til innkjøp og teknologioverføringer. Dette har vært del av en dekkoperasjon for å skjule at sluttadressen har vært Pyongyang. Også kinesiske virksomheter skal ha levert til Nord-Korea.

I april 2001 ble det undertegnet en samarbeidsavtale med Russland som la grunnlaget for våpensalg og overføringer til Nord-Korea. Dette var ingen avtale om gratishjelp. Det var Nord-Koreas betalingsevne som ville styre salgene og overføringene. Talsmenn for den amerikanske regjeringen, blant dem Moskva-ambassadør Alexander Vershow, har de siste dagene vært påpasselige med å understreke at ikke noe tyder på at Russland har bistått Nord-Korea i utviklingen av atomvåpen, blant annet anrikning av uran.

Dette har sammenheng med at amerikanerne nå setter sin lit til at Russlands president Vladimir Putin har så stor innflytelse hos den nordkoreanske presidenten Kim Il Jong at han klarer å overtale Nord-Korea til å slutte seg til ikke-spredningsavtalen igjen.

Minst en bombe

I rapporten blir det hevdet at Nord-Korea i hemmelighet har produsert plutonium nok til å produsere minst en atombombe. Antakelig finnes det nok til å produsere to. Størrelse antydes ikke. I tillegg pekes det på at brukte brenselstaver, som har vært lagret siden 1994 da Nord-Korea innstilte sitt atomenergiprogram, inneholder nok plutonium for flere våpen.

Nord-Korea har finansiert sitt atomvåpenprogram og program for utvikling og produksjon av ballistiske raketter ved å eksportere materiell, teknologi og kunnskap til land i Midtøsten, Sør-Asia og Nord-Afrika. Fra kundelisten trekker CIA-rapporten spesielt frem Libya og Syria. Libya har fått hjelp både til atomvåpenprogrammet og til rakettutvikling, mens Syria har fått til videreutviklingen av sine Scud C-raketter. Irak er ikke nevnt fra Nord-Koreas kundeliste, mens Iran skal ha kjøpt bistand for utvikling av ballistiske raketter.

Også uspesifiserte terroristorganisasjoner skal ha kjøpt materiell og kunnskap fra Nord-Korea. Disse skal befinne seg i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia.

For å spe på høyst anstrengte budsjetter for utvikling av masseødeleggelsesvåpen i et land der det nærmest hører med til dagens orden at sivilbefolkningen sulter i hjel, skal Nord-Korea også har vært aktiv som selger på det konvensjonelle våpenmarkedet.