Hvor lenge skal vi sitte med hendene i fanget og se at dramaet utvikler seg i Iran?

Det spørsmålet stiller 44 nobelprisvinnere i en helsidesannonse i International Herald Tribune til presidentene Barack Obama, Nicolas Sarkozy og Dmitrij Medvedev samt statsminister Gordon Brown og kansler Angela Merkel.

Med den jødiske forfatter og menneskerettsaktivist Elie Wiesel, som fikk Nobelprisen i 1986, som initiativtaker påpeker de at regimet i Iran både «fortsetter en skamløs krig mot eget folk» og «truer hele verden med uansvarlige og vanvittige atomambisjoner».

Overgrepene i Iran «har nådd et nytt nivå av redsler», skriver de og viser til presserykter om at kampvogner er rykket inn i Teheran. Det ses som forberedelse til nye demonstrasjoner mot regimet når det torsdag offisielt feirer 31-årsdagen for at ayatolla Khomeini utropte den islamske republikken.

Utvetydige fordømmelser

«Det må lyde sterkere og utvetydige fordømmelser av Teherans motbydeligheter fra Washington, Paris, Moskva, London og Berlin. Der må hardere sanksjoner til. Konkrete skritt må tas for å beskytte den nye nasjonen av dissidenter, så deres ofre ikke er – og ikke vil bli – forgjeves».

Elie Wiesel understreker at verden må bekymre seg like mye for iranernes menneskerettigheter som atomtrusselen fra landet.

— Vil dere gå så langt som til å oppfordre til militært inngrep?

— Nei, vi tror ikke på bombing eller militæraksjoner. Jeg ser bare at det de internasjonale lederne gjør, ikke er nok. Vi reagerer for at noe skal skje.

— Er det ikke fare for at regimet vil bruke annonsen til å underbygge påstanden om at opposisjonen er Vestens håndlangere?

— Vi hadde mange overveielser og bekymringer før vi besluttet oss for annonsen. Jeg er overbevist om at vi ikke endrer noe ved å være tause. En gang hadde jeg nær kontakt med opposisjonelle i Sovjetunionen, som sa at dess høyere vi ropte, desto tryggere var de, fordi verden da visste at de var der. Jeg er sikker på at det er det samme med Iran.

— Det er mange vitenskapelige nobelprisvinnere bak appellen og ganske få litteratur- og fredsprismottakere. Var det verre å få dem til å protestere?

— Nei, det var det ikke. Der er den enkle grunn at det er flere prismottakere innen vitenskap enn de to andre disipliner. Saken var ikke at de ikke vil være med.

Den iranske nobelprisvinneren Shirin Ebadi (bildet) glimrer med sitt fravær blant underskriverne, men er ikke taus. Hun oppfordrer fra sitt eksil i London iranerne til å gå på gaten i morgen.

Poppe, Cornelius

«De må kreve sine rettigheter på fredelig vis. Regimet ønsker at de bruker vold, for det gir en unnskyldning for å slå hardt ned. Folk må ikke gi dem den unnskyldningen», sier Ebadi til nettavisen Telegraph.co.uk.

Sikkerhetsstyrkene er klare

En kilde i Teherans politi sier ifølge Los Angeles Times at sikkerhetsstyrkene forbereder seg på at omkring tre millioner demonstranter vil gå på gaten torsdag. En student på Teherans universitet skriver til Politiken at tusener fra den religiøse militsen Basij er brakt til hovedstaden «i busskortesjer» fra provinsen.

«Det er satt opp høyttalere langs den offisielle marsjruten for å kunne overdøve oss, men de forbereder seg mest på å banke oss til plukkfisk», heter det.

Den øverste leder Ali Khamenei sa i en TV-tale at iranerne torsdag vil stå sammen «og gi alle arrogante makter et slag over kjeften».

Sanksjoner uten virkning

Nobelprisvinnerne trenger neppe oppfordre til skjerping av sanksjonene.

Mandag sa såvel USAs forsvarsminister Robert Gates som den franske president Nicolas Sarkozy at det skal skje snarest.

Tre tidligere runder av sanksjoner har ikke hatt ønsket virkning for å stanse Irans urananriking. Den er i stedet økt kraftig. Tirsdag meldte iransk TV at bearbeidelse av landets uran til en mye høyere anrikelsesgrad var i gang ved urananlegget Natanz.

Iran har sendt ulike signaler om et FN-formidlet forslag til at Iran sender sitt uran til utlandet for å få det tilbake i en høyere anrikelsesgrad. Nå er Iran imidlertid i ferd med å gjøre det selv.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

TOK INITIATIVET: Nobelprisvinner Elie Wiesel.
STRINGER/ITALY