Som vanlig, en enkel og stilfull overleveringshøytidelighet av Fredsprisen i Oslo Rådhus. Litt ekstra festivitas dette året for prisens hundreårsjubileum med 25 tidligere prisvinnere i salen, sammen med omkring 950 gjester fra norsk og internasjonal politikk anført av den norske kongefamilien, minus en sykemeldt dronning Sonja.

Statsminister Kjell Magne Bondevik i spissen for regjeringen, fire tidligere statsministere og fire tidligere utenriksministere, stortingsrepresentanter, fylkesmannen i Oslo og Akershus, Hans J. Røsjorde, på vel sin første store representasjonsoppgave, medlemmer av det diplomatiske korps. «Alle var der».

Og rundt i salen beveget en kommende president seg, kanskje skulle også Xanana Gusmao fra Øst-Timor hatt en fredspris da den ble gitt til Jose Ramos-Horta og biskop Carlos Belo. I stedet fikk han utøve sin store interesse som fotograf før han i dag setter seg ned på en stor giverlandskonferanse for Øst-Timor sammen med Kofi Annan, Verdensbankens sjef James Wolfensohn og bistandsminister Hilde Frafjord Johnson. De var trygge der inne i Oslo Rådhus. Kanskje et paradoks at Fredsprisen deles ut bak rekker av tungt bevæpnede politifolk som nitid sjekker alle gjestene og under det årvåkne blikket til et av NATOs AWACS-fly og fire F-16 kampfly fra det norske forsvaret. For i noen dager har Oslo vært utpekt som et av verdens fremste terrormål.

Hyllest til Annanz

Nobelkomiteens formann Gunnar Berge kom med en sterkt personlig hyllest til FN's generalsekretær.

-Ingen har gjort mer enn Kofi Annan for å revitalisere FN, sa Berge i sin tale.

— I løpet av kort tid etter at han tiltrådte i januar 1997, klarte han å gi FN en posisjon utad og en moral innad som organisasjonen knapt hadde hatt tidligere. FN's struktur er strammet opp og effektivisert. Annan har stått sentralt i bestrebelsene for å løse en hel serie internasjonale konflikter, sa Berge. Han fremholdt at bare svenske Dag Hammarskjøld kan tåle å bli sammenlignet med Annan av de tidligere generalsekretærene.

Nobelkomiteens formann uttrykte seg kritisk om USA og stormaktene fordi de begrenser FN's innflytelse.

— Selv om USA illustrerer prinsippet klarest, er alle land mer eller mindre selektive i sin holdning til FN. De vil ha et aktivt FN når de har behov for og muligheter til å få FN's støtte. Men når FN står for andre holdninger, prøver de å begrense FN's innflytelse, sa Berge.

Menneskerettigheter

Kofi Annan, som talte både på egne og den andre prisvinneren, FNs, vegne, benyttet sin tale til et oppgjør med den uinnskrenkede respekten for nasjonalstatenes rettigheter. Men statenes suverenitet kan ikke lenger brukes som skjold for grove brudd på menneskerettighetene, sa Annan.

— De egentlige grensene i dag går ikke mellom nasjoner, men mellom de mektige og de maktesløse, de frie og de trellbundne, de privilegerte og de undertrykte. I dag er det ingen vegger som kan skille mellom humanitære kriser eller menneskerettskriser i en del av verden og nasjonale sikkerhetskriser i en annen, sa han. Generalsekretæren fremholdt at FNs oppgaver i fremtiden vil være preget av en dypere forståelse av det enkelte menneskeliv og verdighet, derfor må man se ut over nasjonalstatens rammer og under overflaten på nasjoner og samfunn.

Annan pekte på tre sentrale og prioriterte målsettinger for FN i det kommende århundret: Avskaffe fattigdommen, forebygge konflikter og fremme demokratiet.

PRISVINNERNE: Sør-Koreas utenriksminister Han Sung-Soo (t.h.) mottok prisen på vegne av FN, før Nobelkomiteens formann Gunnar Berge (t.v.) overrakte gullmedaljen og diplomet til Kofi Annan.
FOTO: SCANPIX