Med foreldrene ved sin side fortalte niåringen mandag sin dramatiske historie fra de grufulle minuttene der Adam Lanza drepte 20 av medelevene hans.

Da de første skuddene falt hadde klassen til Nicholas musikktime. Lærerinnen Maryrose Kristopik fikk raskt samlet elevene i et stort skap og låst døren.

Ba

— Vi tviholdt på instrumentene for at det ikke skulle komme en lyd, forteller Nicholas, som sto musestille med en gongong i hendene.

— Vi var kjemperedde og så ba vi. Kristopik ga oss alle kjærlighet på pinne. Vi trodde det var det siste godteriet vi noen gang skulle spise.

Så hørte elevene lyden av knust glass og at gjerningsmannen banket på skapdøren.

— Han ropte at vi skulle slippe ham inn. Men vi var alle helt stille. Vi åpnet aldri døren, sier Nicholas.

- Så kom læreren gråtende

Etter en stund gikk Lanza ut av klasserommet og skjøt seg selv. Like etterpå strømmet politiet inn på skolen.

— De stilte seg opp på rekke med våpen rettet mot alle rommene. Så løp vi ut mellom dem, forteller Nicholas Sabillion.

Barna løp til en brannstasjon i nærheten, der de fikk vann og kjeks av brannmennene.

— Så kom læreren vår gråtende. Han visste ikke om vi alle var i sikkerhet. Vi ga han alle en klem når han kom, sier niåringen.

sz07d798.jpg
REUTERS