— Det er ikke mye som skjer her, sier løytnant Raymond Malone og slår ut med armene.

— Se selv. Telefonene er døde.

Rekrutteringskontoret på Flatbush Avenue i Brooklyn er vanligvis et av de beste i New York området. Men når Bergens Tidende besøkte dem i går var det svært lite aktivitet å spore. Offiserene satt og leste om den amerikanske opprustningen i Midtøsten i avisen.

Den voldsomme patriotismen som har blusset opp her i New York-området har ikke ført til at unge kvinner og menn flokker til militærets kontorer for å verve seg, forteller rekruttene.

— Etter Pearl Harbor kom amerikanere og meldte seg i hopetall. Men vi lever i en annen verden nå. Nå tenker alle at "naboens sønn kan verve seg, ikke min", sier Malone.

Reklamekampanje

Etter en svært dårlig periode på slutten av nittitallet der militæret hadde store problemer med å fylle rekrutteringskvoten, har de i år brukt nesten en og en halv milliard kroner på en reklamekampanje kalt "Army of One".

Kampanjen, som har vært svært kontroversiell på grunn av sin Rambo-aktige billedbruk og fokusering på individualitet, gjorde at hæren allerede i begynnelsen av denne måneden møtte målsetningen for 2001 med 75.000 nye rekrutter. Den gradvise forverringen av amerikansk økonomi og økende arbeidsledighet gjør det også lettere for militæret å verve rekrutter.

Militæret i USA er blitt stadig mer aggressive i sine forsøk på å nå igjennom til amerikansk ungdom, blant annet ved å annonsere på MTV og under programmer som "Friends".

— I disse dager er vi overalt, på skoler, på undergrunnen, hvor det enn finnes mengder av unge mennesker, sier løytnant Williams ved rekrutteringskontoret på Staten Island. Sammen med sin kollega Løytnant Cruz står han ute på fortauet og prøver å fange interessen til forbipasserende ungdommer.

— Det er ikke så lett her på Staten Island, fordi levestandarden er for høy. Prøv heller Flatbush i Brooklyn, forslår han.

Arbeiderklasse

Staten Island er et vanlig arbeiderklassestrøk i New York, og det løytnant Williams egentlig sier er at man må inn i fattige strøk for å finne folk som er villige til å verve seg.

— Vi er en profesjonell hær. Vi gir våre ansatte god lønn og gratis utdannelse, sier Williams.

— Hvor mye tjener de?

— Mer enn på McDonald's, gliser han. Til tross for at en stor del av USAs soldater er av afrikansk eller latinamerikansk opprinnelse, viste en rapport fra 1999 at de ikke får de samme mulighetene som hvite i det amerikanske militæret. Svarte amerikanere får stillinger der det er vanskelig å bli oppgradert, de blir forbigått for offisersverv og diskriminert mot på andre måter.

Etter å ha besøkt både Staten Island og Flatbush uten å treffe på noen ivrige nye rekrutter, prøver vi byens best plasserte, nemlig kontoret som ligger midt på Times Square. Men de eneste ivrige vi treffer der er andre pressefolk. Da en ung fyr kommer ut fra kontoret, kaster journalistene seg over ham. Endelig en amerikaner som vil verve seg.

— Jeg jobber rett her borte, og jeg hadde lyst å verve meg fordi jeg synes Amerika er så fint og jeg ville være med å kjempe for landet. Men jeg fikk ikke lov, sier Robert Castro.

— Hvorfor ikke det?

— Fordi jeg er fra Honduras, sier den unge mannen oppgitt.

AVVIST: Robert Castro ville gjerne melde seg til militærtjeneste på rekrutteringskontoret på Times Square. Men han ble avvist fordi han var fra Honduras.
FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN