TRON STRAND

Spådommene om at drapet på statsminister Göran Perssons nærmeste medarbeider, Anna Lindh, ville føre til ja-seier viste seg ikke å stemme.

Sent i går kveld var stemmetallene 56,1 prosent nei og 41,8 prosent ja.

EU-landet Sverige avviser altså å innføre den felles, europeiske valutaen, euro. I EU-sammenheng betyr det at Sverige ikke vil delta for fullt i den økonomiske unionen.

Preget statsminister

Det var en preget statsminister som like før klokken 22 i går kveld kommenterte nederlaget og avgjørelsen til det svenske folket.

— Jeg hadde håpet på noe annet, men slik er det med folkeavstemninger, sa han.

Men Persson fortsetter som statsminister:

— Selv om det er tungt, har jeg ikke tenkt å hoppe av.

Han garanterte i går at folkets råd i folkeavstemningen vil bli fulgt og respektert.

— Valgresultatet er meget klart og utfallet er derfor meget lett å respektere. Nå må alle ta ansvar og gjøre det best mulige ut av situasjonen.

— Vi skal nå sørge for at Sveriges interesser blir ivaretatt. På kort sikt kan jeg ikke bedømme hva det betyr, for eksempel for aksjemarkedet. Men på lang sikt blir det vanskeligere for Sverige, mener Persson.

Folkets dype skepsis

Han påpeker at valgresultatet innebærer at det svenske folket nærer en dyp skepsis mot den økonomiske og pengepolitiske unionen. Persson tror at de økonomiske nedgangstidene i Europa har spilt negativt inn, og han legger særlig vekt på at store EU-land som Tyskland og Frankrike har store statsfinansielle problemer.

Begge landene trues med straffereaksjoner av EU-kommisjonen fordi budsjettunderskuddene er større enn tre prosent av landenes brutto nasjonalprodukt.

— Nå setter vi punktum for dette, sa statsminister Göran Persson.

Protest mot det etablerte

Tidligere Vänstern-leder, Gudrun Schyman, tolker utfallet som en folkelig protest mot det bestående og etablissementet.

— Ja-siden hadde alle de store mediene på sin side og de hadde ressursene og pengene.

Svenske velgere har på denne måten markert at Sverige er Sverige, mens EU er «der nede og der borte».

Sveriges EU-kommissær, Margot Wallström, sier at valgresultatet «gjør det viktig å fortsette arbeidet med føre EU og EUs beslutninger nærmere borgerne.»

Det viktige ble uviktig

Wallström var en nær venninne av Anna Lindh. Den dagen hun døde, 11. september, sa hun på en pressekonferanse i Brussel at «ordet død og Anna ikke passer sammen». I går sa hun at drapet førte til at «det viktige ble uviktig».

Det er betegnende for reaksjonene på folkeavstemningen i går. Resultatet ville normalt blitt feiret ut i de lyse timer på støyende valgvaker. I går var det beskjeden jubel og applaus å høre. I Sverige i disse dager er det ikke god oppførsel å juble over politiske seire.

Mange på ja-siden mener at nei-siden over lang tid har bygd opp en europaskepsis som kulminerte i gårsdagens folkeavstemningen.

Nei-statsråder

Göran Persson har lagt all sin kraft og politiske tyngde i å få folket til å stemme ja. Noe av det vanskeligste han måtte håndtere i valgkampen var at flere statsråder i hans eget kabinett overraskende gikk ut og sa de ville stemme nei.

De mest sentrale var visestatsminister Margareta Winberg og næringsminister Leif Pagrotsky.

Winberg var ytterst forsiktig i sine kommentarer i går. Hun sa at hun hadde en dobbel følelse på grunn av sorgen.

Hatsk om høyreekstremister

Etter at Anna Lindh ble drept, har begge leire innrømmet at valgkampen tidvis har vært hatsk. Miljöpartiets politiske ledelse, ved talsmann Peter Eriksson, sier at årsaken var beskyldninger om at nei-siden blant annet hadde fremgang på grunn av ren og skjær nasjonalisme. Men Miljöpartiet og de øvrige på nei-siden reagerte meget sterkt på å bli beskyldt for å ha felles interesser med de høyreekstreme sverigedemokratene.

Kvinnenes nei

Gårsdagens valgresultat skyldes ikke minst at kvinnene sa et rungende nei. Ifølge valgdagsmålingen sa 52 prosent av mennene ja, mens bare 40 prosent av kvinnene valgte å lytte til maktens språk og råd.

Et annet fremtredende trekk er at distrikts-Sverige sa et enda mer rungende nei enn kvinnene. I mange små valgkretser i nord var det så mange som 86 prosent som sa nei takk til den europeiske valutaen. I Jokkmokk sa 82 prosent nei.

Men en del valgkretser sa også et klart ja. En var Danderyd med 75 prosent ja. Disse kommunene er preget av at innbyggerne har lang utdannelse, høye inntekter og det er svært liten arbeidsledighet.

NEDERLAG: Statsminister Göran Persson erkjenner nederlaget, skylder på økonomiske nedgangstider i Europa og garanterer at det svenske folkets nei vil bli respektert. FOTO: HÅVARD BJELLAND