Offisielt må alle EUs 25 medlemsland godkjenne grunnlovstraktaten, for at den ikke skal havne i nærmeste makulator. I praksis kan traktaten nok overleve litt av hvert. EU har langt erfaring i å ta «grep». Men et nei i stormakten Frankrike, et av EUs kjerneland, det går ikke.

Søndag 29. mai, kunngjorde Frankrikes president Jacques Chirac før helgen. Straks kastet alle blikket på den siste meningsmålingen, som viser at ja-siden leder 58-42. Det er ingen stor ledelse, og dessuten er den i ferd med å krympe.

Selv om en uravstemning i det franske sosialistpartiet nylig endte med klart ja-flertall, er det sterke aktører på nei-siden. Høyreekstreme Nasjonal Front går mot traktaten. Det samme gjør Kommunistpartiet, og det mer moderate Bevegelsen for Frankrike. Nei-sidens hovedargument er at traktaten er for lite sosial, altså sier for lite om velferd og arbeidstakeres rettigheter. Dessuten vil flere bekjempe grunnlovstraktaten ved å agitere mot EU-medlemskap for Tyrkia.

Bare tre dager etter Frankrike, skal Nederland stemme. Her er muligheten for et nei-flertall enda større. Alle store partier i landet støtter ja-kampanjen. Bare et knippe ganske små partier, ett sosialistisk, et høyrepopulistisk og to katolske går mot traktaten.

Likevel leder nei-siden i den siste meningsmålingen med 42-29.

Nederland har sterke spenninger mellom folkegrupper etter at en muslimsk immigrant drepte journalisten Theo van Gogh i fjor. Det bidro til sterk motvilje mot medlemskap for Tyrkia, noe som igjen har forplantet seg til debatten om traktaten. Men også i Nederland står de sosiale argumentene mot traktaten sterkt.

I motsetning til i Frankrike, er voteringen i Nederland bare rådgivende. Det er ikke gitt at parlamentet vil følge «feil» råd. Landet har aldri hatt folkeavstemning før, og derfor ingen tradisjon for hvordan den skal håndteres.

Folkeavstemningen i Luxembourg 29. juli ventes å bli «walkover» for ja-siden.

Men til høsten kommer det mer trøbbel for EU: Polakkene skal stemme 25. september. Meningsmålingene viser foreløpig en klar ja-ledelse, men to forhold er verdt å merke seg. Landet er politisk meget ustabilt, og skal holde parlamentsvalg 19. juni. Det kan styrke de EU-kritiske partiene.

To dager etter, 27. september, kommer Danmark. Når danskene nærmer seg en stemmeurne, sitter EU alltid med hjertet i halsen. Danmark har sagt nei til EU-traktater to ganger før. Men nå leder ja-siden med 57 mot 26, så denne gangen kan båten bære for Brussel.

Et annet «tricky» land som kanskje stemmer i høst er Tsjekkia.

Portugal, Irland og Storbritannia sender velgere til stemmelokalene neste år, mens spanjolene allerede har stemt ja. I Storbritannia er sjansene for et nei store.

I EUs øvrige medlemsland, overlates saken til parlamentet. I Litauen, Ungarn og Slovenia er traktaten alt godkjent.