– Denne avstemningen har ingen betydning verken for Kosovos nåværende eller fremtidige status, forsikret mannen som i praksis er Kosovos øverste leder, den tyske diplomaten Joachim Rücker, til journalister denne uken.

Likevel imøteses helgens folkeavstemning med nervøsitet, både av Rückers FN-administrasjon og resten av verdenssamfunnet. De NATO-ledete KFOR-styrkene, som skal sørge for ro og orden i den formelt sett serbiske provinsen, er i høy beredskap.

– Vi vil ikke tolerere noen som helst voldsbruk, det må være klart for alle, har KFOR-general Roland Kather advart. Også kosovoserberne skal delta i valget, og stemningen mellom dem og det kosovoalbanske flertallet er alt annet enn avslappet.

Vedtatt i ekspressfart

I hele år har den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari prøvd å få serbere og kosovoalbanere til å bli enige om Kosovos fremtid. Men lite og ingenting har kommet ut av forhandlingene i Wien.

I morgen vil Ahtisaari avgi en første rapport om hvordan han ser for seg at spørsmålet kan løses. Den endelige konklusjonen vil han legge frem for FNs sikkerhetsråd før nyttår.

Alt tyder på at det går i retning av en eller annen form for uavhengighet.

Kosovoalbanerne, som utgjør 90 prosent av Kosovos drøyt to millioner innbyggere, krever full uavhengighet fra Serbia og anerkjennelse som selvstendig stat.

De serbiske lederne avviser den tanken blankt – i alle fall utad. I ekspressfart ble et utkast til ny serbisk grunnlov forfattet i høst, der Kosovo blir omtalt som en «uløselig del av Serbia».

Den ble vedtatt av et samlet parlament, og skal nå ut til folkeavstemning. Ifølge de siste meningsmålingene ligger det an til et ja. Deretter vil det bli skrevet ut nyvalg i Serbia, som enten skal holdes rett før jul eller på nyåret.

Håper å demme opp

Grunnlovsforslaget kan ikke bare leses som et forsøk på å hindre Kosovos uavhengighet. Ved å markere at også de vil holde på Kosovo, håper de moderate serbiske kreftene å demme opp for ultranasjonalistene i parlamentsvalget. Dersom et nytt og mer moderat parlament er valgt før Ahtisaari legger frem sin rapport, vil regjeringen lettere kunne håndtere det de fleste etter hvert innser kommer til å ende med uavhengighet. Serbias vestligorienterte president, Boris Tadic, har sagt at det er nødvendig å «innse realitetene» og at det «handler om å finne en løsning for fremtiden som kan vare».

EUs utenrikssjef Javier Solana er blant dem som har bedt Ahtisaari vente med sin rapport til etter at Serbia har valgt nytt parlament – selv om dette kan bety en utsettelse. Alternativet vil være at ultranasjonalistene får mer politisk ammunisjon i valgkampen.

Fare for russisk veto

Ifølge avisen Neue Zürcher Zeitung er følgende løsningsforslag fra Ahtisaari sannsynlig: Sikkerhetsrådet vedtar en oppgavefordeling i den serbiske provinsen Kosovo, med et midlertidig internasjonalt sivilt og militært nærvær. Den kosovoalbanske provinsregjeringen i hovedstaden Pristina vil måtte forplikte seg til å respektere rettighetene til den serbiske minoriteten, beskytte kirker og klostre, og innvilge en viss grad av selvstyre til de serbiske områdene.

En egen grunnlov og uavhengighetserklæring vil deretter komme fra provinsregjeringen, og det blir opp til hvert enkelt land om de vil anerkjenne Kosovo som stat.

Ifølge avisen vil det neppe bli sagt noe direkte om uavhengighet i forslaget FNs sikkerhetsråd – ikke minst fordi Serbias gamle allierte Russland trolig ville legge ned veto mot slike formuleringer.

"Free Kosova" viser hva albanerne tenker om Kosovo (som de kaller Kosova).FOTO: HAZI REKA, REUTERS
HAZIR REKA