Gruvearbeiderne er redde for turen opp i den trange kapselen.

Mens de 33 innesperrede gruvearbeiderne i Chile bare er noen få timer fra å se dagslys igjen, vokser engstelsen under jorden der de har tilbrakt 67 døgn.

Flere av de ellers så hardføre mennene er redde for å bli heist 700 meter opp gjennom det trange hullet, fastspent i en trang kapsel, og ingen tør være først.

— De er forventningsfulle, men også veldig nervøse for hva som kan skje. Min bror har nektet å være den første, forteller Alberto Segovia, bror til gruvearbeideren Dario Segovia.

Kan få panikk

Redningsarbeidet vil etter alt å dømme settes i gang natt til onsdag norsk tid, hvis alt er klart, sa den chilenske gruveministeren Laurence Golborne mandag. De første 100 meterne av sjakten er forsterket med metall, og alle redningsarbeiderne er på plass og kjenner sine roller. Et helikopter er også klart til å bringe mennene til sykehuset i Copiapó.

Men det kommende dramaet har også usikre elementer, størst fare ved aksjonen er hvis noen av gruvearbeiderne får panikk under heisingen opp sjakten, sier helseminister Jaime Mañalich.

Når jeg kommer opp, er det slutt på tilværelsen som gruvearbeider. Jeg har bestemt meg for å bli baker

Richard Vallarroel, innesperret gruvearbeider

— Det er ikke en behagelig reise de skal ut på, for hullet har svinger og kapselen vil bli dreid og støte på stein underveis. Mennene må tåle både kondensvann og en temperatur på mer enn 30 grader. De vil helt sikkert bli kvalme og få andre symptomer.

Først «de habile»

Derfor er det viktig at det er en av de robuste gruvearbeiderne som tar den første turen. Men man vet fortsatt ikke hvem det blir. Rekkefølgen bestemmes av den mannlige sykepleieren som heises ned i gruven sammen med en tekniker før aksjonen starter. Han skal sjekke mennenes fysiske tilstand, blant annet stabilisere mennenes blodtrykk.

Mennene er delt i tre grupper. Den første består av fem menn og kalles «de habile». De er robuste og i stand til å være de første som tar turen opp gjennom sjakten. Den neste gruppen er «de svake». Den består av ti menn som alle har fysiske eller psykiske problemer. Til slutt kommer turen for «de sterke» som dermed blir værende lengst i gruven.

Lederen til slutt

De aller siste blir 54 år gamle Luis Urzúa, som helt fra begynnelsen påtok seg lederskapet for de innesperrede mennene, 26 år gamle Pedro Cortéz og 29 år gamle Ariel Ticona, som for bare et par uker siden så konen sin føde via en video nede i gruven.

Blant de første er også den eneste ikke-chileneren, den bolivianske gruvearbeideren Carlos Mamani, som vil bli mottatt av selveste presidenten sin, Evo Morales.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jorge Saenz

VENTER I SPENNING: Oppe på bakken over San Jose-gruven venter Alberto Segovia, bror til gruvearbeideren Dario Segovia, og hans datter Carla Belgica, på at Dario skal bringes til overflaten. Nerver på høykant

Oppe på bakken er også nervene på høykant blant de pårørende. Familiene ber intenst for en lykkelig slutt, og foran hvert telt i «Håpets leir» står en statue av gruvearbeidernes skytshelgen San Lorenzo.

— Gruvearbeidere er generelt svært religiøse, og i denne situasjonen har både de og familiene deres hentet trøst hos Gud, forklarer biskopen i Copiapó, Gaspar Quintana.

I mange uker har familiene hatt kontakt med de innesperrede via en spesiell telefon med videoskjerm. Denne kontakten er nå brutt, og den siste oppringingen ble foretatt av gruvearbeideren Richard Vallarroel, som fortalte konen at han aldri vil ned i en gruve igjen.

— Når jeg kommer opp, er det slutt på tilværelsen som gruvearbeider. Jeg har bestemt meg for å bli baker.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN