Det er de nakne, men oppløftende fakta som skaper både angstrier og til en viss grad gjensidig mistenksomhet:

En fjerdedel av verdens olje— og gassressurser som ennå ikke er skikkelig kartlagt befinner seg både dypt under havbunnen og til dels under svære ismasser i Arktis.

Mye står altså på spill, og dermed er det duket for et kappløp uten like, og i verste fall konfliktfylte episoder før grenselinjer og rettigheter blir fastlagt. Vil de store i verste fall bruke rå makt? Det er skrekkscenariet.

— Vi må være realistisk og innse at det er potensielle konflikter. Men vi må greie å vise omverdenen at landene her nord kan samarbeide om ressursene, var visdomsordet fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på en større internasjonal konferanse i Tromsø denne uken om sikkerhetspolitikk.

Hun siktet til de syv landene som mer enn andre har en slik geografisk beliggenhet at de vil være med å kjempe om energireservene: Norge, Russland, USA, Canada, Danmark (Grønland), Storbritannia og Island.

Som en ny kald krig?

Militære sjefer er avventende. Men de vet at det som oftest er kampen om ressurser og arealer som får kanonene til å drønne. Det er generalene som i verste fall må tre i aksjon hvis en konflikt utvikler seg og politikerne ikke finner løsninger ved forhandlingsbordet. Men ingen tror på en slik dramatikk i overskuelig fremtid. Slik det står til med den russiske militærmakten for tiden, er det liten fare fra den kanten. Forsvarssjef Sverre Diesen så også helt vekk fra noen konfrontasjon, i hvert fall «i vår tid».

Men samtidig er han så føre var at han ifølge den kommende Forsvarsstudie 07, som den offisielt heter, er innstilt på å flytte så å si all forsvarsmakt nordover - foreløpig med unntak av Sjøforsvarets base Haakonsvern.

Denne langtidsstrategien vitner mer enn noe om at Forsvarets menn her hjemme skal ha blikket rettet mot nord. Visste man ikke bedre, skulle man tro at det nå var på an igjen med den kalde krigen...

Møte i dølgsmål

Nervene er i høyspenn. Det har vi hatt en rekke tydelige eksempler på i de siste par årene. I november i fjor var det britene, av alle, som i dølgsmål inviterte en rekke land til å diskutere Svalbards fremtid, i hvert fall håndhevelsen av norsk suverenitet på øygruppen. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk nyss om konferansen - etter at den var avsluttet - gikk han nær sagt i spinn.

Så underlig var jo ikke en slik reaksjon, da det viste seg at deltakerne bak Norges og Støres rygg hadde drøftet landenes rett til likebehandling når det gjelder utnyttelse av eventuelle olje- og gassforekomster.

Slik oppfører ikke gamle venner seg mot hverandre.

Den andre episoden som er verdt å nevne skjedde i begynnelsen av august i år, da russerne var frimodig nok til å plante flagget på havbunnen ved Nordpolen. De markerte dermed et krav om eiendomsretten til store områder rundt Nordpolen.

Både i USA, Canada og Danmark var reaksjonene sterke. Den danske statsministeren tok bl.a. til orde for at polområdet bør være «felleseie» for verdenssamfunnet.

Sol og vind monner lite

Selv om det forskes på høygir for å ta i bruk ren og alternativ energi, vil fossilt brensel dominere som energi i svært lang tid fremover.

Geir Westgaard, som er spesialrådgiver i Utenriksdepartementet med hovedansvar for regjeringens nordområdestrategi, minner om at over 80 prosent av verdens energibehov vil bli dekket av olje, gass og kull i minst tyve år fremover. Satsingen på sol og vindenergi monner så sørgelig lite i det store bildet.

Derfor er alles blikk rettet mot de skjulte energireservene i Arktis. For Norge er dette oppløftende, mener han og utdyper det slik overfor BT:

— Alle ser på Norge som en stabil leverandør, og vi er knyttet opp mot EU og markedet i Europa. Russerne på sin side sender 80 prosent av gassproduksjonen til Europa, men de har dessverre visst å bruke gassen som våpen. Det har vi på dramatisk vis sett i Ukraina, sier Westgaard.

Snart kommer Sthokman

Selv om det blir ytterst krevende å utnytte funnene av olje og gass, er han ikke det minste i tvil om at Arktis vil bli svært viktig for energiforsyningen. Politisk og sosial ustabilitet i flere oljeproduserende land taler for at landene oppunder Arktis så langt det er mulig vil bli foretrukket som leverandør. I dette bildet ligger alt til rette for et samarbeid mellom Norge og Russland, mener Geir Westgaard.

I vårt nærområde er det foreløpig bare Snøhvit som snart er klar til å starte produksjon av flytende gass. Og om noen år - kanskje i 2012, ifølge russiske ambisjoner - kan det gigantiske Sthokman-feltet på russisk side være klart til å forsyne markedet.

Russerne har selv allerede vist vilje til samarbeid på konkrete områder. For få uker siden inngikk de et samarbeid med Veritas for å godta felles standarder når det gjelder sikkerhet og miljø på sokkelen. Dessuten ligger det i kortene at Norge og Russland vil samarbeide om redningsoperasjoner når naturkreftene setter seg i sving.

ENORME RESSURSER: En fjerdedel av verdens olje- og gassressurser som ennå ikke er skikkelig kartlagt befinner seg dypt under havbunnen i Arktis. Bildet viser KV Svalbard på forskningstokt i Van-Mijen fjorden på Svalbard. ARKIVFOTO: KV SVALBARD