Regjeringen holder samtidig døren på gløtt for at norsk klaseammunisjon kan bli definert som humanitært akseptabel, og dermed lovlig i henhold til det fremtidige internasjonale regelverket.

En rekke, store land jobber for at klasevåpen med selvødeleggende mekanismer ikke blir omfattet av et internasjonalt forbud mot våpentypen.

Ifølge internasjonale nyhetsbyråer inkluderer dette land som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen og Australia.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarer slik på spørsmål om hvordan han vurderer muligheten for å få til et internasjonalt forbud, i lys av dette:

Vil forby de verste våpnene

— Vi er midt i prosessen med å skaffe et bredt grunnlag for å oppnå et realistisk forbud mot klaseammunisjon. Når jeg sier realistisk forbud, så er det fordi vi har gått inn i denne prosessen ut fra vurderingen at det ikke er realistisk med et forbud mot enhver ammunisjon med mer enn ett sprenglegeme. Det fokus vi har valgt, er å få et effektivt forbud mot den type klaseammunisjon som forårsaker de største humanitære lidelser, sier Støre.

Dette er også bakgrunnen for at Norge holder muligheten åpen for at deler av den klaseammunisjonen som er lagret i Norge, igjen kan bli tillatt brukt. Det kan implisere testing i det nye skytefeltet på Rena i Hedmark, slik Forsvarsdepartementet har redegjort for i Bergens Tidende.

Men lederen av mineseksjonen i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard, tror den norske klaseammunisjonen vil bli forbudt:

— Alle typer klaseammunisjon som er brukt til nå, må defineres som humanitært uakseptabel. Jeg mener det er lite sannsynlig at det norske lageret av klaseammunisjon blir definert som akseptabel. Dermed blir ammunisjonen også omfattet av et internasjonalt forbud, sier Nergaard.

I de rød-grønnes regjeringserklæring står det at «Regjeringen vil arbeide for et internasjonalt forbud mot klasebomber».

Humanitært akseptabel

I forbindelse med det norske initiativet for å få til et internasjonalt forbud mot klasevåpen, forklarte Utenriksdepartementet i februar norske holdninger i flere dokumenter.

I ett av dokumentene besvares spørsmålet om hva som skal skje med det norske lageret av klaseammunisjon. Her redegjøres det for regjeringens beslutning om midlertidig å forby bruken av slik ammunisjon i Norge (moratorium), trass i at tester viser en lav blindgjengerprosent for ammunisjonen.

«Regjeringen har besluttet å innføre et moratorium på bruken, i påvente av en internasjonal avtale som klargjør hvilke typer av denne ammunisjonen som er humanitært akseptabel».

Utenriksdepartementet understreker at dette er et viktig steg for å utvikle en internasjonal norm «som gjør bruken av flertallet av de eksisterende typene av klaseammunisjon uakseptabel».

Men altså ikke all ammunisjon, slik utenriksminister Jonas Gahr Støre nå har presisert.

Rundt 40 prosent av det norske lageret av granater har klaseammunisjon. Hver granat inneholder rundt 60 sprengelementer. Samlet verdi av klaseammunisjonen er 1,8 milliarder kroner. Våpnene ble opprinnelig kjøpt inn for å forsvare Norge mot en sovjetisk invasjon og sovjetiske tankstyrker.

Argument som ikke holder

Internasjonalt er man bekymret over at prosessen kan ende med at klaseammunisjon med selvødeleggende mekanismer ikke blir inkludert i forbudet. Det vises til at deler av den ammunisjonen Israel brukte i Libanon, hadde slike mekanismer - uten at det hjalp.

Graham Nash, leder av paraplyorganisasjonen som fronter kampen mot klasevåpen, beklager at en del land ønsker å unnta deler av sine klasevåpenlagre. Til Inter Press Service sier han at disse landenes argumentasjon «ikke holder vann» og at «det ganske enkelt ikke er sant at selvødeleggelsesmekanismer gjør klaseammunisjon trygg for sivilbefolkning». Han sier han har sett det med egne øyne i Libanon.

KLASEVÅPEN: 15 år gamle Husian Khoder løper blant bombene som ligger igjen i landsbyen hans etter Israels angrep under krigen i Libanon i fjor. FN og ulike humanitære organisasjoner anslår at rundt én million blindgjengere lå igjen etter offensiven.

REALIST: Utenriksminister Jonas Gahr Støre og regjeringen holder døren åpen for at det norske lageret av klaseammunisjon kan bli definert som humanitært akseptabel.

KLASEVÅPEN: 15 år gamle Husian Khoder løper blant bombene som ligger igjen i landsbyen hans etter Israels angrep under krigen i Libanon i fjor. FN og ulike humanitære organisasjoner anslår at rundt én million blindgjengere lå igjen etter offensiven. ARKIVFOTO: RUNE PETTER NESS, ADRESSEAVISEN
Adresseavisen