– Vi ber og håper at maoistene kommer og deltar i fredsforhandlingene, sier Prabin og Bashanta, som arrangerer trekkingturer til Himalaya, til NTB.

De er svært fornøyd med at folket jaget kongen fra makten, og mener at nå er Nepal blitt et enda bedre sted for turister å besøke. De snakker om folkemakt, og gjør det klart at om ikke regjeringen og maoistene lytter, er de tilbake på gatene igjen.

– Allerede nå merker vi økning av turisttrafikken, sier de optimistisk, mens andre butikkeiere sover i skyggen av teppehaugene sine eller foran veggen av t-skjorter, uten at noen turist stikker hodet inn.

Redusert inntekt

De innrømmer at inntjeningen er redusert med 60-70 prosent i forhold til det normale, men holder likevel motet oppe.

Turisme er en av Nepals viktigste inntektskilder. Titusener av utlendinger kommer hvert år for å se de eldgamle tempelbyene og for å gå eller klatre i Himalaya.

I Thamel er de trange gatene fulle av butikker som svømmer over av suvenirer, ryggsekker og fjellutstyr, cd-er, postkort og kart, og det er gjestehus, kafeer, vegetarrestauranter og arrangører av fjellturer og raftingturer i annethvert hus.

Katmandu er et sentralt stoppested for backpackere på Asia-tur, og har vært det siden 1960-tallet.

Men ifølge Prabin og Bashanta har turisttrafikken vært for nedadgående helt siden 2000 da kongen oppløste parlamentet og den maoistiske geriljakrigen begynte å merkes for alvor.

Særlig de siste månedene har turister vært redde for å komme til Nepal på grunn av de voldsomme gatedemonstrasjonene.

Lot seg ikke skremme

Men noen har ikke latt seg skremme. Trish Ryan og Gayle Angel med hver sin tenåring, Adrienne Ryan og David Angel fra Australia er nettopp kommet tilbake til Katmandu etter en uke på stien oppover mot Mount Everest.

Men før de dro til fjells var de sperret inne i Thamel-området i de dagene demonstrasjonene sto på som verst og det var portforbud.

– I fem dager var gatene her nesten tomme. De fleste butikkene var stengt, men noen slapp oss inn bakveien likevel, sier de.

Turistene ble ikke særlig berørt, og i Thamel gjorde ikke de militære forsøk på å håndheve portforbudet særlig strengt. Turistene fikk mat og det de trengte, men mange sluttet seg også til demonstrasjonene med lakener som hotellene ga dem for å bruke som bannere med slagord.

Ingen skader turistene

Siden turismen er en så viktig næringsvei, har ingen – verken regjering, hær eller maoister noen interesse av å skade turistene.

Prabin og Bashanta forteller at selv der maoistene har kontrollen oppe i fjellene, har de aldri vært til større plage for turgåere og klatrere.

– Noen ganger krever de penger av turister, men når de gjør det, kan turistene føle seg helt trygge på resten av turen. Om noen andre plager dem, er det bare å vise kvitteringen fra geriljaen, sier de.