På en pressekonferanse i Reykjavik tirsdag sa presidenten at han vil legge avgjørelsen om Icesave-avtalen ut til folkeavstemning.

— Det er blitt stadig klarere at folket selv må være overbevist om at de selv bestemmer veien framover, sa han.

— At hele landet er involvert i den endelige beslutningen er derfor en betingelse for en vellykket løsning, forsoning og ny vekst, sa han videre.

Avtalen om å betale de to landene over 5,5 milliarder dollar (30 milliarder kroner) som tusener av innskytere tapte da den islandske nettbanken Icesave gikk over ende høsten 2008, ble i jula vedtatt med knapt flertall i Alltinget.

Folket er mot

Men avtalen er svært upopulær på Island, og meningsmålingene viser at et flertall av islendingene er imot avtalen. En firedel av befolkningen har også undertegnet et opprop til presidenten om ikke å undertegne avtalen.

Folk flest mener det ikke er Islands befolkning som skal rammes av virksomheten til noen få finansakrobater.

Grimsson hevdet at avtalen med Storbritannia og Nederland uansett står ved lag og at Island vil oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Svært omstridt

At avtalen blir avvist vil føre til at IMF ikke vil utbetaler lån som er innvilget for å hjelpe Island med å få økonomien på beina igjen. Det kan også få følger for Islands håp om å bli medlem av EU

Det er konstitusjonelt svært omstridt at presidenten nekter å underskrive en lov som er vedtatt av Alltinget. Bare en gang før har det skjedd at presidenten ikke har undertegnet en lov.

Loven, som det islandske Alltinget vedtok i romjulen, forplikter Island til å tilbakebetale 5,5 milliarder dollar, rundt 30 milliarder norske kroner, til britiske og nederlandske bankkunder som mistet pengene sine da islandske Landsbanki og nettbanken Icesave gikk over ende under finanskrisen høsten 2008.

- Ikke underskriv

Nesten 25 prosent av islendingene har skrevet under på et opprop som ber president om ikke å underskrive loven. Hvis presidenten følger bønnen, må loven ut til folkeavstemning.

Underskriverne av oppropet mener den økonomiske byrden av loven er for stor, og at islendingene ikke vil klare å betale pengene.