Neste søndag, 25. mars, samles alle som teller i EU til fest og feiring i Berlin. Skjønt, festingen tyvstarter riktignok litt på forhånd. Romatraktaten — EUs bibel - ble undertegnet den dagen i 1957. Grunnlaget for europeisk samling, som vi ser konturene av, var lagt.

Hallvard Bakke (bildet) har vært aktiv i samtlige norske EU-kamper, like fra han som 18-åring i 1961 både var ivrig AUF-er og samtidig styremedlem i Buskerud Arbeiderparti og til han ledet Sosialdemokrater mot EU (SME) i 1994. I 1972 var han også sentral i nei-kampen, både internt i Arbeiderpartiet og i den tverrpolitiske Folkebevegelsen.

Ved siden av Senterpartiets Anne Enger Lahnstein spilte han en hovedrolle blant EU-motstanderne i oppgjøret for tretten år siden. Mens Lahnstein var «nei-dronningen» med det bankende hjertet, var Bakke den kjølige hjernen.

— Vi var nok aller nærmest EU-medlemskap i 1962, hadde det ikke vært for at Frankrikes president Charles de Gaulle slamret igjen døren og blokkerte. Jo, sannelig har vi mye å takke de Gaulle for! sier han lattermildt.

Vellykket som union

Troen og overbevisningen er den samme i dag som da han kjempet ivrig og energisk mot norsk medlemskap. Norge er på ingen måte tjent med å gå inn i EU som fullverdig medlem, mener han. Likevel stanser han opp et øyeblikk og tar hatten av.

— Ja visst er det grunn til å gratulere med dagen! EU er etablert som en union, og på mange måter har det gått bra. Ut fra EUs egne målsettinger har den vært en suksess. EU sliter riktignok med å finne sin identitet, ikke minst etter at den er blitt kraftig utvidet og nå teller 27 medlemmer, sier han.

— Ville det ha vært en tragedie om Norge hadde valgt medlemskap?

— Nei, det er å ta for sterkt i. Men alt i alt er det viktig ikke å være EU-medlem, for bare da har vi muligheten til å utvikle vårt samfunn som vi vil, fortsetter Bakke som representerte Hordaland Ap på Stortinget fra 1977 til 1997, og i mellomtiden var både handelsminister og kulturminister.

EØS - et kompromiss

Bakke mener at vi lever godt med EØS-avtalen som ble inngått i 1993. Han ivret for avtalen, fordi den etter hans skjønn var et nasjonalt kompromiss. Hadde vi ikke fått EØS-avtalen, ville Norge etter alt å dømme blitt EU-medlem.

— Men vi ville ha greid oss utmerket også uten denne avtalen, tilføyer han og mener at den gamle frihandelsavtalen fra 1973 absolutt var liv laga.

— Er du ikke fascinert av tanken på at EU så smått er i ferd med å bli en alternativ kraft til USA i verdenspolitikken?

— Foreløpig ser vi ikke så mye til en slik utvikling, selv om ambisjonen er å skape en enhetlig utenrikspolitikk. I praksis vil det være vanskelig, for interessene vil sprike fra land til land. En felles utenrikspolitikk ville da nødvendigvis bli meislet ut med flertallsvedtak, og det er ikke noe godt utgangspunkt, sier Hallvard Bakke.

Forskeren er uenig

Ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sitter forsker og professor Iver B. Neumann med helt andre vurderinger av forholdet mellom EU og USA:

— Det utenrikspolitiske samarbeidet innenfor EU er blitt tettere og tettere og mer samordnet enn før. Den store utfordringen er hvordan man skal forholde seg til USAs rolle på den internasjonale arena. Interessene spriker en del foreløpig i EU, men det er bl.a. skjedd veldig mye for å styrke EUs militære kapasitet. Slik sett er amerikanerne ekstremt skeptiske, for EU kan danne en potensiell motvekt mot USA som militærmakt.

Stormakter overtar?

— Er ikke EU i ferd med å få vekstproblemer etter hvert?

— For å svare på det må vi huske på at EU stiller som forutsetning for å ta imot nye medlemsland at de er både demokratiske og europeiske. Da Sovjetunionen ble oppløst og demokratiseringen startet i de gamle østblokklandene, hadde man ikke noe valg i Brussel. Det har hele tiden vært et kraftig påtrykk for å bli medlem av EU, og det har vært perioder med vekselvis vekst og konsolidering, sier Neumann.

Han er overbevist om at EU snart blir nødt til å gjøre noe radikalt med beslutningsprosessen. Dagens system med bl.a. rotering av formannsvervet i Rådet er for tungvint. Stormaktene vil trolig spille en større rolle. Det vil i hvert fall bli store problemer hvis medlemslandene gjør utstrakt bruk av vetoretten.

Skepsis mot Tyrkia

— Vil EU tåle påkjenningen av tyrkisk medlemskap?

— Om Tyrkia blir tatt opp i medlemskretsen, vil ikke EU bli radikalt endret av den grunn. Det er allerede nesten 500 mill. innbyggere i EU, og det er flere millioner muslimer blant disse. Men det er utvilsomt sterk skepsis i store deler av EU mot å åpne døren for Tyrkia, ikke minst på grunn av religionen.

Samtidig skal vi ikke glemme at det også innenfor Tyrkia er sterkt delte meninger om landet er tjent med å gå inn i EU, særlig fordi man ikke føler seg velkommen.

— Har du tro på at Norge i overskuelig fremtid blir medlem?

— Den debatten kan komme når som helst. Det er ingen grunn til å tro at Jens Stoltenberg vil avfinne seg med den situasjonen vi er i på lengre sikt. Det er utelukkende de partipolitiske samarbeidskonstellasjoner som hindrer en ny EU-debatt, mener Iver B. Neumann.

NEI, NEI, NEI: Først fikk Norge nei fra EEC, så sa vi nei til EF - og i 1994 kunne Anne Enger Lahnstein triumfere som den store "nei-dronningen" etter at Norge sa nei igjen.ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND